Geithornet og Langenestinden (28.09.2022)

Med Yngve, June og Marie i flott høstvær! Marie gravid i sjuende måned. På vei til Langenestinden foreslo jeg å legge turen oppom Geithornet, for deretter å følge ryggen videre. Ingen av oss visste ikke hvordan terrenget langs denne ryggen var, men krysset fingrene for at det ikke ville være for ille. Som sagt, så gjort. La kursen rett oppover steinrøysa til toppen av Geithornet. Flott utsikt herfra rett i Hjørundfjorden!

Tok oss en god pause i bakkene ovenfor Geithornet. Sola skinte og høstdagen var fin. Fortsatte oppover mot det høyeste punktet på ryggen før selve Langenestinden. Gradvis ble ryggen mer eksponert, med bratte gressbakker på begge sider og små klyvepartier her og der. Ikke alle i gruppa var komfortabelt i terrenget vi befant oss i, men vi kom oss forbi mange hindringer. Det hadde nok godt fint hele veien til topps, men vi ble allikevel enige om at vi ikke ville strekke strikken for langt. Et fall på feil sted kunne bli stygt, og vi bestemte oss for å trekke ned i tryggere terreng.

Vi fant en gunstig gressrenne og stabbet oss forsiktig nedover. Når vi nærmet oss enden av renna, fikk Yngve og jeg tillatelse fra jentene til å sette inn et toppstøt mot det egentlige turmålet for dagen, mens jentene ville gå til vannkanten og vente på oss. Snilt av dem! Vi traverserte oss over til den bratte stien og trøkket på det vi greide til toppen av Langenestinden. Like flott utsikt som forventet!

Returen gikk radig ned stien. Området ved Fladalsvatnet var veldig idyllisk og passer nok ypperlig som teltplass. Til slutt gjensto stien ned Fladalen og tilbake til bilen - denne var fin og heldigvis ikke halvparten så bratt som stien til og fra toppen av Langenestinden. Sliten i beina på slutten allikevel!