Sagitravers, Mjølkedalstind og Langeskalvtind. (11.09.2022)

Etter en svipptur til Dubai for å feire Marius 30år, tok det ikke lang tid før vi vendte snuten inn i fjellheimen igjen. Sist vi kjørte strekningen var turen til Midtmaradalstinden, denne gangen skulle vi heldigvis bare til Eidsbugarden. Marius hadde takket ja til å guide Uranostraversen på lørdag for en god stund tilbake siden, derfor var det bare krysse fingrene for at søndag ble klarværsdag slik at vi kunne få med oss sagitraversen, en mjølkepigg og en Langeskavltind før vi dro hjem.

Lørdag morgen dro Marius tidlig på guiding. Jeg, hedde tilbud om å bli med, men siden vi har vært der før ville jeg bruke dagen på å lade opp. Vi sov i telt, men skikkelig luksus spiste jeg lang frokost på hotellet, satt i peisestua og skrev noen etterlengtede turrapporter. Etterpå endte jeg med å løpe 25km. Litt lengre, mer høydemeter og definitivt mer ur enn jeg hadde planlagt. Egentlig litt unødvendig av meg, men jeg koste meg på tur og håpte bare beina skulle være pigge til søndag, for da var da det gjaldt!:)

Marius rakk hårfint middag i stua. Fy for en deilig tre-retter! Altså mer lokal, fersk og kortreist mat skal du lete lenge etter! Vi spiste altså; 1. nydelig suppe med hjemmelaga krutonger, 2.Sesonges rein, skutt ved Tyin, slakta og servert på kjøkkenet rett etter 40døgngrader. Den gryta med ovnsbakte rotgrønnsaker var amazing! Ikke minst 3. Et giga stykke av hjemmelaga sjokoladekake. Og et par glass vin. Altså, gjett om vi rulla tilbake til teltet. Det skulle vertfall ikke stå på oppladninga når det gjaldt mat. Kan anbefales på det varmeste<3 Det var forresten stinn brakke og huset fullt av folk, hele apotek 1 gjengen på tur igjen. Tydelig at sesongen var på hell da dette var av den siste åpningshelga.

Søndag morgen våkna vi tidlig til klarvær. Det var mildere i været, ei frost på teltet denne morgenen. Fullmånen natten før må nok å hindra noe av frosten, for jammen var den stor og klar. Helt magisk! Vi var sykt trøtte, men av en eller annen grunn lynkjappe til å pakke ned camp, det var gjort på et blunk. Frokosten tok vi i bilen på vei inn til Koldedalen. Deilig å kunne kjøre så langt inn sammenlignet med forrige sommer, da skavler tidlig i løypa gav 3km innmarsj, og samme i retur selvfølgelig. Det lå an til å bli nok en dag med knallvær, er det mulig? Dagen før var det skyer på toppen og dårlig sikt, i dag, er det helt klart. Følte vi hadde vunnet i lotto, vertfall jeg.

Innmarsjen til breen er et godt stykke. Et følge på kanskje seks menn starte omtrent likt som oss, og som jeg trodde skulle de gå Uranos. Andre enn de så vi ikke. Vi gikk en liten omvei rett før breen, runda på innsiden av det lille vannet inntil Uranos, i stede for å gå midt mellom. Det gikk likevel fint, bli ble oppmerksomme på hvor vi skulle gå i retur. Breen hadde minka bare siden sist jeg var der, men den er naturlig nok mindre på slutten av sesongen enn ellers. Vi binda oss inn i tau og traska avgårde. Et godt stykke samme vei som mot Uranos, men vi skrådde etter hvert mot øst og sikta oss inn mot Sagi. Ikke at jeg er ekspert på bre, men synes det var skremmende mange fotspor neddi snøbroene. Har folk null peil? Selv jeg synes at det er ganske lett å lese hvor det er is, og hvor snøen ligger mellom isen, i tillegg til at deg går nedover. Hvorfor tråkke neddi der?? (kan det være apotek 1?, haha neida..)

Breen gikk et godt stykke opp mot ryggen til Sagi. Vi tok av oss utstyret pakka det ned og gikk bratt opp mot Søre, ganske løst var det også. Rett før toppen la vi igjen en del utsyr som vi ikke trengte over ryggen, siden vi uansett måtte samme vei tilbake. Digg med lett sekk!
Vipps, så var vi på første topp. Gøy, og knall utsikt. Vi gikk et stykke videre, ganske greit og fint, bare litt sleipt. Da vi oppdaga at trekanten kom, bant vi oss inn i tau for å gå løpende, foran oss ventetden såkalte midtstripa. Jeg følte nesten jeg var kurert mot egger etter forrige tur, da Rauddalseggje fra vest til øst. Derfor var jeg veldig rolig, og tenkte at det kan ikke bli så ille. Det ble det heller ikke. Skal ikke kimse av at det ar smalt, bratt og samtidig løs noen steder. Og, jeg skal uansett ikke skryte på meg at jeg elsker slike parti, men det gikk greit. Et par bamsemums, så bar det videre bort til Nødre. Her la vi igjen alt av utstyr, da det bare var en svipptur bortom neste og siste Sagtspiss, da Sagi N2. Stillongsen var forresten kasta for lengst og solkremen måtte frem, for det kokte!
Returen gikk ganske fort egentlig, og det smale partiet gikk også greit. Jeg grep det litt klønete an i overgangen mellom nedklyvingen og bort, kanskje 2 i stil..menmen..haha, samme det.

Tilbake til utstyret var spørsmålet om veien videre, skulle vi følge ryggen opp til Mjølkedalspiggen, eller breen rundt og opp nordsiden. Vi visste veldig lite om siste opptaket over ryggen, men kunne se for oss at det måtte være veldig løst. Derfor ende vi rundt breen. Den var ikke veldig pen, med mange sprekker. Det tok nok lengre tid å gå rundt også, men det er etterpåklokskap kanskje tok vi det beste valget. Veien opp til toppen da vi kom "i land", var uansett plankekjør. Vi gikk uten sekk. Nok en skjønn topp med nydelig utsikt, veldig kult å se tilbake på Sagi som virkelig så ut som et sagblad med tagger på. Samme vei ned igjen, i retur over breen og tilbake på fastland et lite stykke, før vi var i gang med bre igjen. Mye av og på med stegjern på denne turen. Beina mine er ikke så fan av stegjern, akillessene blir så fort betente. Det var bare bite det i seg. Vi visste at Movegen var blant de som hadde gått ryggen, samme med Helgesen. Marius hadde i ettertid av turen lest at det har funnet sted flere uheldige episoder der oppe. Helgesen var med på en av de, der de var en stor gruppe på tur med flere skadde pga. løs blokk. Dødsfall hadde også funnet sted, så jeg var glad valget vi endte med. Men som sagt, vi har ikke vært der, så det er vanskelig å si. Man skal uansett være forsiktig.

Vi runda litt rundt for å ikke gå rett på Langeskavlen, det skal være stygge sprekker der, noe vi også kunne se. Fra foten og opp beregnet vi ca. 20min, noe som stemte bra. Vi la igjen sekkene og fant en rute opp. Mye hylleformasjon og trappetrinn, ganske gøy. Toppen var en lang rygg, 360grader utsikt. Uranos, Sagi og Mjølkedalstinden. Også tilbake mot Rauddalseggje kunne vi se. 20min senere var vi nede igjen, fremdeles klarvær og timer igjen med sol. Brevandringa ut igjen gikk fint, ganske vondt i beina, men det var bare å ta innover seg den fine dagen vi hadde hatt. Fytti katta, ikke en sjel å se...Bare til vi var tilbake over breen, synes jeg at den hadde minket. Jeg synes jeg la merke til utallig flere sprekker og hulrom siste delen enn jeg gjorde på vei ned. De er jammen dype altså, lite gira på å dette nedi der. Det slapp jeg også. I det vi tok av stegjerna på svaet, hørte vi et giga drønn. Breen knakk sammen bak oss. Vi var begge enige om at nå var bretursesongen over for vår del.

Et par timer seinere, med ganske jevnt tempo, var vi endelig tilbake i bilen. Følelsen av å vrenge av seg sko, sure sokker og fuktig trøye var deilig. Her måtte det luftes! Fremdeles litt kveldslys å kjøre i, suste vi tilbake til Oslo gjennom natta. En dusj, litt søvn og tilbake på jobb før man vet ordet av det...men for en helg, føles som en ferietur.

Takk for oss Fondsbu!

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

Start date	11.09.2022 07:22 (UTC+01:00 DST)
End date	11.09.2022 19:00 (UTC+01:00 DST)
Total Time	11h 38min
Moving Time	9h 01min
Stopped Time	2h 37min
Overall Average	2.0km/h
Moving Average	2.6km/h
Distance	23.4km
Vertical meters	2,787m