Fra det høyeste punktet på hovedveien ved Løkse går det en merket sti som fører opp til Løksetinden. Hundre meter lenger vest er det en lomme hvor det er plass til et par biler. Jeg parkerte ved nevnte p-lomme og satte avgårde oppover i skogen. Jeg visste at jeg hadde litt tidstrøbbel i forhold til når det ble mørkt om kvelden, og hodelykta var dessverre ikke med i flybagasjen opp til Evenes. Dermed var det bare å sette fart og håpe at jeg i alle fall var kommet ned fra det bratteste før mørket innhentet meg. Været var bra men med litt tåke på toppene. Turen gikk først bratt opp gjennom løvskog til rundt 300 moh, før det flatet noe ut. Snart ble det litt mer åpent da jeg måtte over noen store myrområder, før jeg etter hvert nådde bratta opp mot Aksla. På et relativt kort stykke gjøres 450 høydemeter unna i et jafs på vei oppover Aksla før det igjen flater ut. Videre går turen skrått opp til dels grov steinur til ryggen nord for Løksetinden. Nå var jeg like høyt som tåka, men kunne ane hvordan ryggen helt bort til Vestre Løksetinden utartet seg. Nordtoppen ble passert som en godmodig haug på ryggen før det bratnet noe til opp til "turisttoppen" som er skiltet. Gjennom tåka kunne jeg skimte hovedtoppen bare noen titalls meter unna. For å komme over hit ble det litt luftigere, men uten store problemer. Jeg visste at det ikke var så lurt i forhold til mørket, men jeg hadde så lyst til å prøve meg på vesttoppen også som bare er 1 meter lavere enn hovedtoppen. Jeg skrådde ned i siden fra Løksetinden, rundet noen snøfelt på nordsiden før jeg greit kunne klyve meg opp til vesttoppen. Dette tok for øvrig litt tid og det ble derfor ikke tid til å utforske den lille knausen bortenfor vesttoppen, noe som kunne vært artig å prøve seg på. Returen ble en kamp mot tiden, og jeg var akkurat kommet ned fra Aksla før det var blitt ganske mørkt. Øynene venner seg utrolig bra til en slik overgang, og jeg kom meg faktisk helt ned til tettskogen 200 meter unna veien før jeg måtte på med mobillyset.
User comments