Venjetindstraversen (10.09.2022)
Skrevet av oddis (Odd Arne Maridal)
| Turlengde | 8t 33min |
|---|---|
| Distanse | 9,9km |
| Høydemeter | 1540m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Lille Venjetinden sør (1721moh) | 10.09.2022 |
|---|---|---|
| Lille Venjetinden nord (1803moh) | 10.09.2022 | |
| Søre Venjetind sør (1665moh) | 10.09.2022 | |
| Søre Venjetinden nord (1728moh) | 10.09.2022 | |
| Søre Venjetind (1729moh) | 10.09.2022 | |
| Store Venjetinden (1852moh) | 10.09.2022 | |
| Lille Venjetinden (1822moh) | 10.09.2022 | |
| Andre besøkte PBE'er | Venjesdalen p-plass (740moh) | 10.09.2022 |
Noen turer krever forberedelse, opp-psyking, et utall runder på do, googling og man er bortimot ødelagt før start av nerver.
Denne turen var ikke slik.
Å komme inn i Venjedalen er etterhvert litt som å komme hjem. Roen senker seg når man kjører oppover bakkene og minnene fra små og store turer dukker opp. Som mamma sin hjemmelagde pizza. Man vet hva man får, og det er akkurat det man trenger. At pizzaen er i verdensklasse gjør det hele til en høytidsstund.
Mange hadde teltet inne i dalen og det var mange biler på parkeringene. Til tross for at klokka bare var 07:30.
Turfølget var at det spreke slaget og selv om vi bar på litt klatreutstyr og tau seig vi i jevnt tempo opp mot Søre Venjetind. Litt friskt i Olaskaret, men svetteperlene kom gradvis fram etterhvert som høydemetrene ble unnagjort.
Oppe på ryggen hilser Kvanndalstind kjekt. Der har jeg bare vært en gang før - på ski - og lovde meg selv at om jeg kom levende derifra skulle jeg aldri opp igjen. Tror kanskje det er på tide å bryte det løftet.
Vi tar oss tid bortover ryggen. Hvert steg som et dansetrinn. Lett, nesten flygende som kolibrier. Alltid midt på ryggen. En hammer nært Søre lar oss aklimatisere litt ekstra. En liten skorsteinslignende sak.
Fra Søre ser ryggen litt uryddig ut og jeg ser spor, bilder og filmer av folk som går både på høyre og venstre side av ryggen. Ikke gjør det. Først når man nærmer seg nedgangen til skaret mot Lille må man vike fra eggen om man ikke vil rapellere. Vi velger høyre kant og finner en fin vei i sola. Det er varmt og fint nå og denne tilværelsens letthet er ikke uutholdelig, men avhengighetsskapende.
Forran oss er det en 10-12 personer som begynner å forberede klatring opp direktevarianten til Lille. Vi spiser litt i skaret og beundrer to svensker som er like som to dråper vann. Uten å være tvillinger.
Opp fra skaret velger vi å holde helt ute på kanten oppover i stedet for å følge tråkket i grusen. Fantastisk eksponert og fint og vi tar kjapt igjen gjengen som skal klatre. For ikke å hjorte rundt i en saus av tau og tungt lastede klatrere sniker vi oss rundt en kant og følger lettere, men fantastisk fast og fint, terreng til topps av Lille.
Her oppe dukker Halvor Hagen og en gynekolog opp. Trivelig å hilse på Halvor som kommenterer at han merket seg et turlag som så hakket mer avslappa ut en resten. Om jeg har noen fjell-helter er Halvor en av dem.
I nordsiden ned mot skaret mot Store er det rim og litt is her og der, men det meste av ruta følger kanten, så det er lettere enn fryktet. Følelsen av å stå i dette skaret er ganske surrealistisk. For en plass. For en følelse. Galleriet. Trenger egentlig ikke skrive mer. Galleriet.
Toppen av Store kommer kjapt. En annen kar er der oppe. Han er fornøyd. Akkurat blitt Fjellkonge. Fet dag å fullføre noe sånt på. Vi lar han ta seg ned før oss og vi slapper av sola. Mandariner, skrøner nye prosjekter. Livet er lett her oppe. Vi er enige om at vi er heldige. Akkurat her er vi heldige.
Nordsida ned fra toppen er ugjestmild. Rim - og skyggebelagt. Vi tar en rapell ned det verste. Deilig terreng herifra og ned til skaret. Vi møter igjen den nyslåtte Fjellkongen. Han har falt og slått skuldra skikkelig i toppen av renna ned mot Venjedalen. Han har det absolutt ikke godt. Vi tar alt utstyret hans, får i han en paracet og går sammen med han ned til bilen. Det tar tid, men det er riktig. Plutselig er vi som trenger hjelp.
Vi prioriterer et kjapt bad i vannet bare for å utnytte sekundene her oppe til det fulle. Heldige er de som kan være her i kveld.
Kommentarer
Meget fornøyelig lesning
Skrevet av Affen 17.09.2022 23:16...fra noe som må ha vert en fantastisk dag!
Jeg er enig med rektoren. Du nærmest definerer genren her med dine brilliante litterære krumspring :-)
En eller annen gang blir jeg også med over traversen...
Sv: Meget fornøyelig lesning
Skrevet av oddis 18.09.2022 11:31Takk, du er for snill :) det blir en bra dag når du blir med over her også :)
Fantastisk flott tur dere fikk
Skrevet av ligroenb 17.09.2022 22:45Skjønner godt du valgte denne som alternativ til min tur :-) Skulle gjerne vært med dere, men får ta den traversen ved en annen anledning. Mangler lisje Vengjetind. Men sikkert flott å ta hele traversen om muligheten byr seg :-)
Sv: Fantastisk flott tur dere
Skrevet av oddis 17.09.2022 23:01Blir gjerne med over hele en gang. Barneskirenn for deg det her :)
Tittel mangler
Skrevet av Lukken 17.09.2022 17:29Du behersker godt turrapportgenren. Godt oppsummert tur med alle høydepunkta inkludert. Takk for du gidd å skrive :-)
ai ai
Skrevet av kobbenes 16.09.2022 20:29meget aktiv i fjellet for tida, rapport please :-)
Sv: ai ai
Skrevet av oddis 16.09.2022 22:51Hehe, skal prøve å knote ned noen ord som ikke gjør skam på turrapport-genren ❤️ det som stopper rapportene er stort sett at det er pes å laste opp bilder i etterkant �
Sv: Sv: ai ai
Skrevet av kobbenes 17.09.2022 07:56enklaste er jo å laste opp bileta med appen når ein registrerer turen :-)
Sv: Sv: Sv: ai ai
Skrevet av oddis 17.09.2022 14:24Ga opp å bruke appen for lenge siden….
Sv: Sv: Sv: Sv: ai ai
Skrevet av kobbenes 18.09.2022 09:51Så flott, denne teksten hadde like mykje oppdrift som de tydeligvis hadde på turen :-D
Sv: Sv: Sv: Sv: Sv: ai ai
Skrevet av oddis 18.09.2022 12:18Farten var ikke enorm, men stegene lette. Faktisk brukte vi 4 timer lenger enn jeg gjorde solo for et år siden. En annen refleksjon er det er små marginer før taubruk blir nødvendig på store deler av denne turen.