I verdensklasse; Saga ved Ålfotbreen i excellent selskap! (06.09.2022)
Written by Eikås (Janne Eikås)
| Characteristic | Hillwalk |
|---|---|
| Duration | 7h 46min |
| Distance | 24.5km |
| Vertical meters | 1,463m |
| GPS |
|
| Ascents | Saga (1,317m) | 06.09.2022 10:27 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Blåbrebu (806m) | 06.09.2022 10:27 |
Dette er mitt favoritt område uten tvil! Min første klatre topp Maritind 1295 var i dette området. Nokre få meter ifrå dette siste målet på denne turen til Saga! Eg hugsar tilbake då ifrå ein strålande tur ilag med Joar heime i Jølster. Hugsar turen som den skulle ha vore nyleg. Starta lovlig seint å køyre ifrå Jølster. Gjekk turen inn via Blåbrebu og starta å klatre i halv sju tida på kvelden. Mista kameraet på klatreturen oppover, der det slo i fjellveggen og for ned i bresprekken ved foten av fjellet. Høyrer lyden endå av kameraet som slo nedetter fjellveggen. Greidde å klyve nedi å plukke det opp igjen då vi var vel nede. Minnebrikka vart berga! Det var eit sorgens kapittel med kameraet for meg. Men, Joar greidde å snu mismotet mitt då. Bilder ifrå toppen har eg ikkje. Men la to avlange steiner parallellt på toppen av varden som "bevis" Mynten til Slingsby såg vi ikkje :) Returen gjekk i måneskin, seint heime og ny arbeidsdag neste morgen! Ein topp og eit område som eg vil tilbake på. Naturen her er noko for seg sjølv! Så ekstra kjekt å få til akkurat denne turen her til Saga ilag med Magnar Solheim som eg vart kjent med i motbakkemiljøet. Etter vårt siste løp på Skåla denne sommeren, var vi einige om at no var det på tide med toppen Saga 1317 Vi begge hadde tenkt på den over lengre tid. Dette området er virkelig Magnar sin gjennomtråla bakgård over dei fleste høgderdag til fots og på ski. Der han bur inne på Solheim ved Norddalen/Norddalsfjorden. Saga var faktisk ein topp han ikkje hadde vore på i dette riket! Den "siste" fjelltoppen for oss begge. For min sin del gjelder det Sunnfjord regionen etter den berømmelige 100 pf. lista. Gjeldane pr dags dato 06.09.22 i skrivande stund. For meg var det ekstra stor stas å få fleire navn og dei lokale historier ifrå dette området.
Det starta med det staselige pinakkelet Maritind eit par meter ifrå Saga. Medan vi sto og kika på Maritind, høyrde og såg vi mykje stor stein som rasa ut. Trudde først at det kunne være klatrere som løyste ut stein. Men, det var nok sola som jobba!
Endelig var det å finne vitenskap i eit ganske så unikt naturområde og det i verdens sammenheng.
Dette gjelder heile dette vestlandske området og ikkje berre Hornelsbassengets…
"RYTMISK STEIN
Hornelsbassengets lagdelte trappetrinnsnatur er besynderlig vakker, med lag liggende som gigantiske flak med 25° østlig helning. Lag etter lag ligger over hverandre i et rytmisk mønster. Her har naturen virkelig gjort et mesterstykke. De minst 200 meter tykke lagene ble dannet ved at bassenginnholdet ble flyttet vestover i like mange omganger, hver med en distanse på rundt 250 meter. For hver forflytning ble det dannet en forsenkning i bassengets østlige del. Her ble det for hver gang gradvis avleiret et over 100–250 meter tykt lag med konglomerat og sandstein som strakte seg tvers over bassenget i nord-sør-retning. Forsenkningen ble dannet som en følge av at de allerede avsatte lagene måtte bøye seg ned mot den underliggende forkastningen, når lagene ble forflyttet vestover. Ved fullført nedbøying hadde lagene fått en helning på 25° mot øst.
Men hvorfor denne jevne rytmikken? Det er som om en komponist stod bak:Avleiring–forflytning–nedbøying, avleiring–forflytning–nedbøying,osv.,i over 200 omganger. Svaret må ligge dels under bassenget og dels i områdene vest for bassenget.Under bassenget må det ha eksistert en svakt vestoverhellende glidesone som bassenget kunne seile på, og denne sonen må ha fortsatt under områdene vest for bassenget.Så har områdene vestenfor ledet an i vestoverbevegelsen,og lagene i Hornelen har hengt på.
Devonlagene har,utrolig nok,greid å gjennomføre reisen mot vest uten å bli særlig brutt opp av forkastninger.Glidesonen under bassenget må ha vært ekstra glatt og jevn.Dessuten har nok bevegelsen mot vest vært preget av et gradvis sig heller enn plutselige og voldsomme jordskjelv. Men det rytmiske mønsteret forteller oss at siget eller glidningen var periodisk.Kanskje er forklaringen at en viss terskelspenning måtte bygges opp i glidesonen under bassenget før bevegelsen fant sted.Når bassenget gled ut rundt 250 meter,ble de oppbygde spenningene frigjort. Så bygde de seg opp på ny,og slik gjentok historien seg over 200 ganger.
Når vi i dag står og ser på lagene i bassenget,kan vi prøve å forestille oss hvordan bassenget periodevis gled sakte mot vest.Da blir bassenget ”levende”,og vi skjønner hvilket imponerende stykke geologi- og naturhistorie vi har foran oss. Det finnes kanskje ikke noe annet sedimentbasseng i hele verden som har glidd så langt på en enkelt glidesone, fått avsatt en så rytmisk lagning, og hvis indre oppbygning så lett kan betraktes."
Norgesgeologi.
Dette er ifrå det vestligaste Solund til Ålfoten. Legger ved link ifrå Norgesgeologi ifrå dette området for dei som har interesse :)
https://folk.uib.no/nglhe/Papers/Norgesgeologi%20kap7.pdf
User comments