Rennevassvarden mfl (03.09.2022)
Written by RolFoto (Rune Olsen)
| Characteristic | Expedition |
|---|---|
| Duration | 20h 30min |
| Distance | 12.3km |
| Vertical meters | 793m |
| GPS |
|
| Ascents | Rennevassnutan (1,062m) | 03.09.2022 |
|---|---|---|
| Rennevassnutan Øst (1,058m) | 03.09.2022 | |
| Rennevassvarden (1,065m) | 03.09.2022 | |
| Øst for Rennevatnet (984m) | 03.09.2022 |
Fikk fri halve fredagen, vel ikke noe å lure på...til fjells med telt!
Destinasjonen ble etter et kort overblikk på PB-kartet området rundt Rennevatnet i Hjartdal, Telemark.
Parkerte på liten p-lomme ved bommen og traska opp etter grusvei. Hadde ikke gått langt før det braker i vingeslag i krattet og en flott orrhane flakser oppover lia på kort hold. Like etterpå kommer det ei orrhøne baksende rett forbi meg på 10m hold...for en start på turen!
Videre oppover i god fart før jeg entrer myrene. Går en slags sti her som jeg delvis fulgte.
Fant en nydelig leirlass helt nede ved flottte Rennevatnet med god utsikt til alle topene rundt.
Rennevassvarden kneiset rett bak og den så rimelig krattete og bratt ut fra camp.
Varmt og godt ute, sol og overskyet om hverandre og kun litt lett bris i lufta....perfekt turvær.
Etter litt leirlogistikk med påfølgende middag og strekk i myrlyngen var det å pakke dagstursekken med klær, lett mat og fotoutstyr. Målet var Rennevassvarden rett opp fra camp.
Først over blautmyrer, noe som karakteriserer området og antakelig er opphavet til Rennevass-navnene, siden opp i særdeles krattete fjellbjørkeskog med underliggende ur og høyvokste bregner attpå. Kronglete og bratt opp her, men moro. Nådde etterhvert tregrensa og her ble det mer klyving i enda brattere terreng. Mindre vegetasjon og mer grunnfjell her. Vel oppe på "luretoppen" ble den en liten pause før jeg gikk rolig bort til varden.
Mælefjell og Heksfjell lå innhyllet i skyene og tunge mørke skyer truet i vest. Vindstille.
Sola sendte spredte stråler gjennom de dynamiske skyene og den trolske disen og lyste sporadisk opp deler av terrenget. Flott skue.
Etterhvert tok de bekmørke skyene over og fortrengte sola totalt.
På tide å vende snuta tilbake til camp og to rennevass-kalde øl som lå der nede og ventet på at en viss kar skulle vende hjem og ta hånd om dem...
Tuslet nedover myrene i den mørke kveldsstilla, ikke et knyst...ikke et vindpust, indre fred :-)
Tilbake til camp ble to forventningsfulle øl fisket opp av Rennevatnet og sammen satt vi i vannkanten mens disen danset over det blikkstille tjernet og ventet på at selveste Huldra skulle vise seg fram....
Krøyp fredfullt ned i soveposen.
Våknet alt for tidlig, måtte pisse...hvordan i all verden er det mulig å glemme å pisse før man legger seg...vel, det skal ikke skje igjen. Mye logistikk for å komme seg ut og inn i et solotelt,
så sprade ut i boxer'n i morradisen og kjølig høstluft....man våkner kan man si!
Men jaggu så fint og trolsk det er når tåke og dis danser over terrenget og vannet, mens sola sender sine første spede stråler av lys i horisonten. Fram med kameraet.
Sjøl om jeg var lys våken krøyp jeg ned i soveposen igjen og sløvet et stykke tid før jeg tuslet ut igjen og mekka meg skikkelig frokost (havregrøt og to egg) og beksvart kaffe.
Nydelig.
Dyvåt vegetasjon og tung tåke over terrenget når jeg begynte å gå mot Rennevassnutan.
Fulgte delvis tråkk et stykke, før jeg entret brattlia under den første Rennevassnuten.
Minnet meg mye om turen opp til Rennevassvarden i går mht kratt, ur og grunnfjellklyving opp mot toppen. Vel oppe var det planke opp til hovedtoppen. Tåka kom og gikk, fortsatt vindstille.
Videre bort til østtoppen hvor det ble kort pause, før jeg tok kurs mot toppene øst for Rennevatnet. På vei ned østtoppen braka det intenst under meg i fjellbjørkekrattet og to elg travet avgårde på kort hold. Så mer knaking og en velvoksen elgokse travet avgårde på enda kortere hold. Plystra på den og den stoppet opp og tok meg nærmere i øyesyn. Vi ble stående lenge å stirre på hverandre før elgoksen heiv på hodet og det velvoksne geviret og lunket rolig avgårde inn i tåkehavet.
Rett etter dette oppdaget jeg at jeg hadde mista/lagt igjen mobilen oppe på østtoppen, så bare å sprinte opp igjen og der lå den....heldigvis :-)
Videre opp og ned over flere småtopper og mellom idylliske fjellvann før jeg nådde utløpet av Rennevatnet i sør. Herfra ble det kratting og myrgåing tilbake til camp.
Beksvarte skyer dreiv over landskapet og jeg bestemte meg for å bryte leir.
Timinga var perfekt for da jeg ankom bilen åpna slusene seg og det skulle vare en god stund.
En fantastisk tur gjennom et idyllisk landskap med utallige sjarmerende småvann og topper var over. Glad jeg valgte å dra hit :-)
User comments