Rømerhornet, Vardfjellet og en bratt nordrygg. (03.09.2022)

Et ærend brakte meg sør for fjorden denne lørdagen. Benytta sjansen til å kombinere det med en fjelltur i Sykkylven.

Kjørte i litt overskya vær fra Molde, men i Sykkylven skein morgensola. Seinere på dagen skulle det vise seg at de lave skydottene blei litt mer jamnt fordelt. Kjørte først til Aurdal, men grusvegen videre var stengt med skilt og bom. Dermed blei det til at jeg kjørte litt innover vegen til Sunndalen i stedet. Litt kronglete start med elvevading, vått gras og litt hit og dit, før jeg endelig kom inn på stien opp ryggen mot Rømerhornet, som er veldig fin. Observerte og skremte opp en hjorteflokk på vegen. De er vel på vakt nå...
Fra Rømerhornet var det fint og lettgått terreng videre langs ryggen som slynger seg bortover mot Vardefjellet. Stort sett sti/tråkk hele vegen. Lave skydotter dansa mellom fjella. Opprinnelig plan var å returnere samme veg, men nordryggen på Aurdalsnibba trigga nysjerrigheten, og ville gi en fin rundtur, i og med at jeg hadde satt bilen der jeg hadde. Prøvde å kalkulere om jeg hadde nok tid, innbilte meg at det var tilfelle, og la i vei nedover. Heldigvis traff jeg på utsida av den store ura i Vardefjellets sørside. Tung stigning opp mot Aurdalsnibba, heldig at jeg hadde med staver for ekstra skyv.
Det så ut til å være mulig å finne en veg opp forbi den bratteste delen mot toppen. Det blei imidlertid enda brattere enn det så ut som. Utsatt terreng, og noen eksponerte passasjer var vanskelig å unngå. Absolutt potensiale for å gå seg fast her, men jeg fant en vei opp.
Droppa lett en tur bortom toppunktet på Aurdalsnibba, det begynte å bli liten margin på å rekke avtaler seinere på dagen. Om jeg ikke hadde vært der før, hadde det nok sitti lenger inne.... Rakk planlagt ferje med et par minutters margin, og dermed det jeg skulle nå utover ettermiddagen.