Ørnesvingene - Synnylvsfjorden (30.08.2022)

Noen turer ligger å ruger å bakhodet i årevis. Man vet at de blir tatt en vakker dag om man er heldig, men aldri når. Denne turen har jeg hatt på lista helt siden Peakbook sin barndom og flere av oss satt å registrerte topper manuelt. Fort gjort å tro at de røde nåle har kommet helt av seg selv :) Det var både med fascinasjon og litt skrekk at jeg skjønte det var mange røde nåler her der ute mot Synnylvsfjorden. Ingen snarveier.

Lise (ligroenb) var det som skulle vise seg å få meg gira. Et sjeldent værvindu og en jobbkalender som så ut til å tåle en ekstra fridag ga håp. Kombinasjonen 3 mil, borti 3000 høydemeter og fullstendig ukjente topper gjør at listen over aktuelle turkompiser fort beveger seg mot null. Unni skyr ikke ukjent terreng og til tross for at hun løp inn til 2.plass blant kvinnene på halvmaraton på Oppdal tre dager før, så hun på dette som en passe rolig restitusjonsøkt. Jeg var på den andre siden nervøs. Denne turen hadde fått gnage i bevistheten så lenge at den hadde blitt som en uoverkommelig koloss. Det skulle heldigvis vise seg at trening enda har effekt på kroppen og hele turen gikk lekende lett.

Det var tidlig start fra Korsmyra og tåka lå langt ned i fjordsidene. Heldigvis trengte vi ikke sikt den første biten inn til Gomsdalen. Fin sti. Lise hadde nevnt multer i sin rapport og det lå noen poser klare i tilfellet det var litt igjen. Det var det! Både Unni og jeg liker multer godt, så det ble 30 minutter aktiv plukking før vi klarte å slite oss videre. Til forskjell fra de fleste andre som har lagt ut turen her ville jeg prøve å komme opp på Teinnosa fra sørøst. Det gikk veldig greit og vi fikk dagens første fjorblikk. Ganske magisk.

Videre opp til Geitfjellet holdt vi ut mot nord for å slippe å krysse en snøflanke og vi kom derfor opp til nordtoppen. Fin utsikt hjemover. På selve toppen av Geitfjellet var det en kald trekk, men det ble inntak av litt næring før vi dro videre. Nå kom de fineste timene av turen. Terrenget over Robbeheia, et lite vann, Furneshornet og til Grautnibba var bare magisk. Lett å løpe i, bortsett fra de skikkelige motbakkene som jeg måtte gå i. Både Furneshornet, Litlenibba og Grautnibba byr på fantastisk utsikt. Korsvatnet hadde fortjent en teltovernatting og bading. Stupene mot fjorden fra Litlenibba og Grautnibba var svimlende. Været hadde for lengst blitt bra og nå var det magisk varmt.

På forhånd hadde jeg tenkt at returen opp til skaret mellom Teinnosa og Geitfjellet skulle bli kjedelig, men også her var det fint. En del ur mot slutten, men beina samarbeidet så bra at selv det her var kos.

Bakken ned til Gomsdalen var dog seig og vi gikk oss inn i noe skikkelig bukkemark. Nye 45 minutter med multeplukking fikk oss til å glemme den kampen.

Nesten tilbake i bilen er det en fin foss som ble brukt som dusj. En passe avslutning på en fantastisk turdag i fjellet.