Lodalskåpa og Brenibba (19.07.2022)

Flott tur sammen med Even, Leo og Mganus. Magnus tok initativ og vi begynnte planleggingen allerede i påskeferien mens vi var på tur i Jotunheimen. Målet var originalt å bare ta Lodalskåpa, men vi syntes det var veldig langt å reise helt fra Sandnes til Stryn for å bare gå på en topp. Derfor endte vi med å ta både Brenibba og Lodalskåpa.

Jeg og Magnus er litt for glad i meningsløse mål, så derfor begynnte vi ved Lovatnet(50 moh.). Veien opp til sætra var tung, og ikke spesielt gøy, det er jo tross alt vei, men det gikk radig og vi var oppe på sætra allerede 1 time etter vi startet. Inn bødalen var det lettgått med en bred grusveiog nokså flatt terreng. Med telt og breutstyr i sekken var det tungt i bakkene opp ved Fessene og Brattebakken, jeg tenkte selv at jeg skulle trent mer før turen.
På toppen av brattebakken spiste vi litt og la fra oss soveutstyret. Med mye lettere sekker og de værste bakkene bak oss gikk det fort opp til brekanten, stien var litt vanskelig å følge til tider. Vi hadde ingen problemer med å entre breen, men det tok litt tid å komme seg av gårde ettersom vi ikke har gått nok på bre til å få gode rutiner.
Den første bakken etter vi kom til breen var bratt og tung, og etter en lang dag med mange høydemeter tok dette knekken på Even, derfor satte vi han fra oss i ei ur og ga han noen ekstra klær mens vi 3 andre gikk til toppen.
Når vi hadde lagt fra oss tauet og skulle begynne på klyvingen opp til toppen vurderte Leo å bli igjen fordi det var ganske bratt og mye løst i starten, men Magnus klarte å overbevise han til slutt. Jeg syntes klyvingen var fin og spennende, med noen litt ekkle partier pga. choss. På toppen hadde vi strålende sol og nydelig utsikt.

Rundt kl 15 på dag 2 var det meldt tordenvær, for å unngå dette med litt margin valgte vi å stå opp kl 0500. Som den "bre-ansvarlige" hadde jeg bestemt at vi mått gå minst 3 stykker på breen, Even og Leo var ganske motvillige til å stå opp tidlig, men til slutt ga Even seg og kom oss av gårde kl 05:30, mens Leo lå igjen og passet på at teltene ikke blåste av gårde. Vi kom oss fort opp på breen, og i startene var det ganske fint vær med litt sol innimellom. Vi tok en liten pause ved punkt 1872 med fast fjell under føttene, men kort tid etter vi hadde satt oss ned skiftet været til ganske surt med noe regn/haggel så pausen ble litt kortere enn vi hadde ønsket. Resten av turen mot toppen var i ganske kald vind og tidvis kaldt nedbør, dette førte til at vi bare hadde 1 liten pause før toppen. Turen ned gikk ganske radig, og været ble bedre dessto lengre nede mot brekanten vi kom, når vi var nede ved leiren hadde det knapt gått 5 timer, og vi følte vi hadde reist mellom 2 forskjellige årstider. Vi fikk oss en god og lang pause hvor Even sovnet, og Magnus duppet av litt før vi begynnte å bevege oss ned til bilen.
På veien ned mot sætra fortsatte været å skifte, og det ble endelig sommer og sol.