Bonsnos (12.08.2022)

© Håkon Knappen

Årets siste sommerferietur gikk til et fjell i Gaustatoppens nabolag, Bonsnås. Det var en blanding av kartleting og bilder fra internett som satte meg på den tanken.

For å komme meg dit kjørte jeg først til Tuddal, og deretter på veien inn mot Bonsvatn. Ved Bærtjønn er det en parkeringslomme med plass til et par biler. Jeg satte fra meg bilen der og fortsatte til fots, først på vei langs Bærtjønn, og deretter på sti videre.

Stien som overtar der veien slutter er blåmerket, og i bunn og grunn ganske lett å gå, om man ser bort fra stigningen. For det er en god motbakke som venter nå. 500 høydemeter i en mer eller mindre sammenhengende motbakke. Mindre i den forstand at der underveis er er et par flatere partier hvor man kan få roet pusten noe.

Den første etappen går gjennom solid granskog og etter hvert litt tynnere fjellskog. Når man kommer opp til ei stor myr hvor terrenget flater ut i myras lenged, er 200 høydemeter tilbakelagt.

Andre etappen er et dalsøkk som går opp til neste myr. Denne etappen starter behagelig med moderat stigning opp dalen. Så lenge man går mot nord er stigningen grei, men halvveis opp vrir søkket seg mot øst og da blir det betydelig brattere. Den jevne gangen jeg har hatt så langt på turen blir byttet ut med litt «rykk og napp»-gange. For hver 10. høydemeter tilbakelagt må jeg ta 30 sekunder med hoftefeste for å hente meg inn. Slik går det helt opp til neste myr. Da er nye 200 høydemetre tilbakelagt siden forrige myr.

Den siste etappen opp til toppen er ca. 100 høydemeter og kan løses på forskjellig vis. Føler man seg pigg er det bare å gå rett opp lia mot toppen. Det er bratt, men fullt mulig å gjennomføre. Jeg følte ikke for den ruta og valgte å følge stien nordover slik at jeg kunne følge nordryggen av Bonsnås til topps. Dette blir en noe lenger rute, men slakere, så det er mulig å holde høyere fart. Så det er ikke sikkert man vinner så mye tid på å gå direkteruta.

Fra toppen er det et fantastisk skue mot Gaustatoppen og Gaustaråen. Det massivet tar opp hele synsfeltet mot øst, så det er ikke så mye mer å se i den retningen. Vestover ser man det meste av det nordlige Telemarks fjellverden. Dt er masse fjell, men veldig få som stikker seg ut.

Turen ned ble nesten som turen opp, men nå valgte jeg å gå rett ned vestsida av Bonsnås til den nærmeste myra. Derfra gikk jeg samme vei ned som opp.