Muldalen og Ilstigfjell (08.08.2022)

Turplanlegging har etterhvert blitt ekstremsport og skjer nå med to sekunders horisont. Det fører til at turene stort sett blir solo og det er aldri godt å vite hvor lange de faktisk er. Først da jeg begynte å gå opp stien til Muldalen slo det meg at jeg overraskende nok var på havnivå. Artig, da blir det mange høydemeter.

Jeg har bare vært i Muldalen en gang tidligere og da på ski som en del av en alternativ nedkjøring fra Trollkyrkja. Stien inn til Tafjordsetra var nydelig og lettløpt. Jeg møtte en kar på Tafjordsetra som holdt på å plukke blåbær, ellers ikke en sjel å se resten av dagen. Stien blir relativt utydelig de første metrene etter Tafjordsetra, men den blir hakket bedre etter et par hundre meter. Det er dog ikke slik at dette er en gjenomsnittlig DNT-sti. Jeg kan ikke se for meg at det er mange som går innover her pr sesong. Stien er delvis overgrodd og ikke enkel å løpe på selv om terrenget er slakt innover. Det var ca 15 kilometer inn til Ilstigvannet og for meg som liker litt knot var det en nytelse å ta seg innover et så flott dalføre. Ura opp mot 1604 var ganske løs og ga varsel om hva som var i vente. Etterhvert enorm utsikt og spesielt Storbreen tok seg godt ut på vei mot toppen av Ilstigfjellet.

Jeg har vært lite i Tafjordfjella og det var kjekt å kunne plukke ut Pyttegga på nært hold. Det bør ikke gå så alt for mange år til den får et besøk nå om formen holdes ved like.

Eggen fra Ilstigfjellet 1882 til vesttoppen har et parti som jeg vil karakterisere som krevende. Bratt, utsatt og noen friske blokkoppstablinger. Trolig rød trekant. Utover det var det en nytelse å gå på ryggen bort til vesttoppen. Beina begynte å kjenne kjøret og antydninger til krampe gjorde at jeg ikke turte å presse strikken og Grjotkopphornet fikk ikke besøk.

Ura ned fra Vestoppen var et helvete. Sjeldent vært borti løsere ur som i tillegg var bratt. Heldigvis var det en snøfonn som ikke var alt for bratt som gjorde siste halvdelen i skaret til Fremste Høghornet effektiv. Fremste Høghornet var ikke så mye å skrive om bortsett fra at nå er den besøkt.

DNT-stien som går fra Reindalseter til Muldalen var superfin.