Knutsholet rundt m. Skarvflyløyfttinder (19.07.2022)
Written by Ofjellvann (Ola Fjelltun Stensvand)
| Start point | Camp i nærheten av Gjendebu (1,040m) |
|---|---|
| Endpoint | Samme sted (1,040m) |
| Characteristic | Alpine trip |
| Duration | 22h 00min |
| Distance | 30.3km |
| Vertical meters | 3,872m |
| GPS |
|
Knutsholet rundt
Det var duket for sommerens store tur. Knutsholet rundt. Ole og jeg hadde oppholdt oss i Gjendeområdet i 2 dager med et par mindre turer som underholdning mens vi ventet på Arne. Været var middels med mye tåke og regn, men meldingene fra yr sa det var godvær i vente!
Krattvandring langs Gjende
Klokken 02.30 ringte klokka. Alt var pakket og klart, så vi dundret i gang etter litt galgenprat og noen gode kopper kaffe. Som første del av turen ventet den (ikke så?) populære krattvandringen langs sørsiden av Gjende. Vekslende dyretråkk og tett vegetasjon var god morgentrim. Etter dette bar det opp langs elva mot Knutsholet. Her var det veldig fint terreng å gå i, til motsetning av den første timen. Vi møtte ved elva en av Gjendes stolte skikkelser - en skikkelig sværing. Haltende, spratt hjortekongen fram bak noen steiner i elva. Selv med tre fungerende bein sprang den fire ganger så fort som oss.
Knutsholet
Vel oppe ved breen i Knutsholet tok vi en matbit mens vi skuet opp på hele traversen vi skulle gå de påfølgende timene. Fra den kalde blå breen så vi morgensola male Knutsholstindene gule og varme. Et mektig bilde.
Vi valgte å følge brekanten til det slaket ut mot Nørdre Skarvflytinden. På omlag 1600 moh. svingte vi oss av breen i retning nordøst mot Skarvflyryggen. Steinura var fin oppover her. Rundt klokken 07.00 nådde vi første topp. I sprakende morgensol ble solkremen hentet fram. Her måtte det smøres! Det gjenstod nemlig 23 topper.
Skarvflyryggen
Vi tråkket videre på ryggen i retning Skarvflyløyfttinden. Toppene ligger tett i tett her, noe som ga motivasjonsboost for fortsettelsen. Ryggen var veldig fin hele vegen, og bød på morsom klyving sammen med noen litt luftige passasjer. Vi valgte å klyve ned fra Midtre Skarvflytinden. Her er det vanlig med rappell eller omgåelse, men vi fant en fin veg ned fjellsiden som vist på bildet under. Vanskelighetsgraden er nok ikke høy, men det er litt utsatt til tider. Rød - Rødgul trekant er nok passende.
Vel oppe på Skarvflyløyfttinden ventet det jeg hadde tenkt mest på natten i forveien. De tre SØ-toppene. Løs ur. Bratte opptak og luftige topper. Her måtte tauet frem - eller måtte det?
Først hadde jeg tenkt vi kunne legge igjen utstyr på ryggen. Men Arne kom med den geniale ideen å bruke Skarvflyløyftbreen i steden. Det skulle dog vise seg at vi angret på å ikke ta Austre Leirungstinden og Nord for Austre Leirungstinden før vi begynte på SØ-toppene. Dette ville nok spart oss omlag 1 time.
Skarvflyløyfttinder
Først stod SØ1 for tur. Denne skulle teknisk sett være den vanskeligste, og har fått 5 stjerner i Peakbookregisteret. Det fortjener den! Vi fulgte normal rute ned mot hakket før opptaket til toppen. Her forseres en liten pinakkel bestående av løsgods. På bildet under sees det en sprekkformasjon gående skrått mot høyre for toppen. Denne var enkel å klyve, og fører opp til et nytt hakk. Her er det tilsynelatende vanskelig og meget luftig videre! Det var heller ikke mange sikringsmuligheter. Jeg fant dog en kul måte å klyve opp det siste til toppen. Ole fulgte på, men Arne foretrukk at vi tok frem tauet (Han veier litt mer enn Ole og meg). Tauet var nesten ikke brukt, og vi stod på SØ1!
Videre fra SØ1 fulgte vi løse renner ned mot breen. Det er anvist til noen hyllegallerier på kartene, og vi fulgte nok en eller fler av disse. Dette fører en litt mot vest ned på breen, og bort fra toppene SØ2 og SØ3. Her tok vi til slutt frem tauet da vi brukte breen for å nå de to siste Skarvflyløyfttindene.
Vi trasket videre på breen mot Austre Leirungstinden. Valgte å gå denne før den nordre toppen da det ikke var beskrevet noen rute opp denne ryggen. Det så ut som en mulighet, men det får bli en annen gang.
Leirungstinder
På veg opp til Austre Leirungstinden slo plutselig været om til tett tåke og noe heidundranes vindkast. Vi ble "tatt på fjellet" av væromslaget. Det skulle jo være 25 grader og sol hele dagen! Vi la igjen sekker, og løp fra Austre til nordtoppen i tåka. Her var det noen fine og heldigvis tørre sva, samt fin rygg. Vi så noen folk som var i ferd med å klatre opp på SØ1 - der vi hadde vært tidligere på dagen. Vi vinket til de, for dette var det første tegn til menneskeliv denne dagen. Jeg tror de har skrevet en fin rapport her inne om sin tur.
Det begynte å skorte på vannreservene når vi beveget oss ned fra Austre igjen. Heldigvis fant vi ei snøfonn som bar leskende H2O. Flaska med solbærsirup blei blanda ut og ga ny kraft i alle lemmer. Det neste på ryggen var nå Midtre og Vestre Leirungstinder!
Vi kom i gang med klatringen opp Vestre etter litt om og men på rutevalg. Ole tok seg en høneblund mens Arne sikra meg. Valgte å klatre opp litt ut mot høyre fra innsteget. Her var det fuktig! Taudraget var også forferdelig. Dette betød at vi måtte gå den i 2 taulengder. Litt kjipt, men fant en fin standplass. Den andre taulengden var kjempefin i kontrast til den første. Siste del bød på kjempeeksponert og fin, fin klatring opp en slags renne.
Etter dette var vi litt slitne. Nå hadde vi holdt på i mange timer, og hadde mange timer igjen. "Det er nå turen starter" ble det meldt fra Ole. Og det var jo forsåvidt sant.
Knutsholstinder
Vi forserte Søre og Vesle Knutsholstindene med en liten taulengde opp til Vesle. Valgte her å gå utenom normalruta tror jeg. En kort krevende vegg (3 flytt, grad 5?) var det som skulle til. Normalruta tror jeg tar ut mot høyre. Her virket det enklere, men mer eksponert. Litt i surr på hvor mange topper vi skulle bestige og hadde besteget talte jeg over toppene en gang til. Før turen tok til hadde jeg meldt at vi skulle gå 22 topper. Dette var feil - vi skulle gå 24! Det var altså 2 ekstra topper plutselig, og vi var slitne.
Men sliten eller ei var det nå Storeknut som ventet der oppe i tåka. For ja, tåka hadde fortsatt å komme sporadisk siden Austre Leirungstinden. Den tøffe sørøstryggen mot Store var gradert 2+ noen enkelte steder. Dette stemmer nok, og det er nok på kanten til rødgul trekant - i hvert fall der vi gikk. På bildet under er den mest luftige passasjen på eggen vist. Etter dette var det grei skuring til toppen. Her tok vi en lengre pause med mat, øl og sjokkis. Litt nostalgisk var det å stå her 18 år etter jeg var her forrige gang. Min første 2000-meter.
Videre fulgte vi mot Midtre. Her møtte vi 2 karer som var på veg mot Store. De hadde gjort unna Nålene på Knutseggen og Nordre Knutsholstinder. Etter å ha fått noen tips og gitt noen tips, ønsket vi lykke til videre med traversen.
Ryggen videre var veldig fin frem mot Midtre. Her vil jeg si det er desidert enklest å følge eggen hele veien da det er noe løst i flanken. Til slutt, rett før toppen av Midtre er det en kjempefin svahammer. Ole ledet opp denne, raskt og enkelt. Kjempefin og enkel klatring i rå omgivelser. Videre tuslet vi mot dagens siste topper.
Vi ankom Nestnørdre rimelig slitne. Det gjenstod ikke mye mer enn 1 sjokoladeplate, og vi hadde 5 topper igjen: Burchardts og Nålene. Vi valgte å lette litt på sekkene ned mot Burchards da jeg tenkte vi skulle gå opp igjen til Nestnørdre før vi gikk ned til Nålene. Vi la igjen ett tau oppe på ryggen.
Burchardts Tind
Den nordvendte siden fra Nestnørdre ned mot Burchardts var rimelig løs, men med de løse rennene fra Skarvflyløyfttindene i beina var dette ingen sak. Vi kløyv opp halvparten av Burchardts før vi forstod at det her måtte tau til. Innsteget ble derfor til på en ørliten hylle halvveis opp, og dette var enda bra. Hadde jeg gått dette igjen ville jeg begynt klatringen fra skaret i bunn. I mens jeg sikret Arne opp de siste meterne kom det plutselig 3 stykker opp fra sørsiden. Det var Lars, en kompis fra studier i Trondheim som plutselig satt der klokken 20:30. Surrealistisk! Vi slo av en kort prat. De hadde gått hele Knutsryggen i dag, og avsluttet med Burchardts. Jeg sa vi hadde starta litt før dem, og gått Knutsholet rundt. "Hølet rundt på en dag, ja!", kom det på Vinstradialekt. Lars og de to vennene hadde hatt et håp om å rekke middagen på Gjendebu. Det kunne de legge fra seg nå, men til litt av en pris. Solnedgangen over Jotunheimen var noe for seg selv denne kvelden! Vi fikk noen tips angående Søre Nåla, og ønsket hverandre lykke til videre. Det var jaggu godt å møte noen nå - og atpåtil kjenstfolk. Det trengte vi!
Rappellen ned fra Burchardts var akkurat mulig med ett 60-meters tau. Pjoh! Det var altså ikke så dumt å legge igjen det andre tauet på Nestnørdre. Vi kom oss opp og hentet det andre tauet, og spradet ned mot Nålene. Nå var vi litt lei alle sammen.
Nålene
Vi ankom Nålene på Knutseggen omlag 21:30. Vi la fra oss sekkene ved Søre Nål, og sprang opp på Midtre Nål først. Vi gikk så rundt til sørsiden av Søre Nål. Her valgte vi å gå ei rute som er gradert 3+ (Jeg ville i hvert fall gitt den 4- eller kanskje 4). Denne fører nesten direkte opp til der toppinakkelen stikker opp. Jeg kom meg helt opp til rappellankeret på toppen, og slang ei 240-slynge rundt som backup. Vi fikk logistikken til å gå i orden, men det var litt trangt på toppinakkelen.
Vi valgte å legge rappellen ned på snøfonna på nordsiden av Nåla. Dette skulle vise seg å være skjebnesvangert. Vi skjøtet tauene da vi ikke visste om det var mer enn 30 meter ned. Medtatte og slitne var vi også. Samtidig ble vindkastene slemmere, og mørket begynte å lure seg innpå oss. Vi rappellerte ned på fonna. Her var det vindstille. Helt nydelig! Men. Da sistemann var ferdig så rikket ikke tauene seg. Friksjonen mellom fjell/tau og slynger/tau var for stor. Det satt bom fast. I frustrasjon dro vi så hardt vi orket, men til ingen nytte. Det måtte klemknutegang til for å få hentet det ned. Men det hverken tenkte vi på eller hadde energi til. Vi lot tauene henge.
Senere har jeg vært og hentet begge tauene, men dette er en helt annen historie.
Litt slukøret, men i raskt tempo tok vi de to siste toppene. På Nørdre Nåla var vi ferdige. Endelig! 24 topper. Nå var det bare bakkene ned til teltet igjen. Etter noen jubelbrøl på Nørdre bar det videre på ryggen. Vi endte med å følge denne langt nedover, før vi tok vestover mot elva i Svartdalen. En hodelykthilsen fra Gjendebu kom som en liten oppkvikker. "Er det SOS", sa Arne mens han pekte nedover. Vi bestemte oss for å ikke svare tilbake av den grunn, haha. Det skulle vise seg å være en i turfølget til Lars som avga en liten hilsen i nattemørket med lykta si.
Med rolig tempo nedover fjellsiden gikk tiden. Tre slitne, men veldig fornøyde sjeler i steinura. Hølet rundt var et faktum! For en tur.
- Klatret 6 taulengder - deriblant 2 tl. på V. Leirungstind, 1tl. på V. Knutsholstind, 1tl. på M. Knutsholstind, 1tl. på Burchardts Tind og 1tl. på Søre Nål + en kort på SØ1 for Arne.
- Rappellerte 2 taulengder - deriblant 30 m på Burchardts Tind og 30 m på Søre Nål.
- Krysset én isbre - Skarvflyløyftbreen + litt gange på Knutsholsbreen.
- Besteget 24 topper.
User comments
Rå idrett
Written by mariuskilli 08.08.2022 08:11Gratulerer med hele forbanna hølet. Håper du setter av en egen rapport til hvordan tauene ble hentet
Sv: Rå idrett
Written by Ofjellvann 08.08.2022 09:46Tusen takk. Jeg skal se om jeg får lagt ut noe!