Smørstabbtindtraversen halv (30.07.2022)  

Vi ankom Krossbu i går kveld etter å ha frisket opp klatrekunnskapene på klatrefeltet Kvam i Sogndal. Det er en stund siden vi har klatret i fjellet, så det var greit å gå gjennom utstyret og litt teknikker. Vi fikk både dusja, satt opp telt og grillet pølser før vi tok kvelden. Planen var å gå halve Smørstabbtindtraversen - opp Kalven, videre opp Skeie via sørvestryggen, videre til Veslebjørn, over Bjørneggen til Bjørnungen - og retur ned Leirbrean.

Etter noen dager med sol(!) - som vi ikke har sett så alt for mye av denne sommeren - skulle vi endelig få prøve oss på denne ruta. Værmeldingen så bra ut, mye vind og ikke fullt så varmt, men sol og litt skyer. Det får holde - det er vel ikke mer å be om etter en slik julimåned. Klokka ringte nøyaktig 06.00, men som alltid slumret vi litt. Vi bestemte oss for å la teltet stå for å spare litt tid ettersom vi hadde en lang tur i vente. Likevel kom vi ikke i gang før rundt 08.00. Må alltid prioritere kaffe!

Turen opp til breen gikk relativt fort, men etter gårdagens syrefest opp til Prest kjente jeg det i låra allerede ved første motbakke. I tillegg presterte jeg å ha på meg for tjukke sokker, og allerede ved brekanten merket jeg at hælen ikke var helt bra, selv om jeg på forhånd hadde plastret. Heldigvis hadde Anders tynnere sokker i sekken, jeg fikk skifta og vi ruslet videre. Tempoet var ikke til å skryte av - skaden hadde allerede skjedd og kombinasjonen av tunge lår og gnagsår var ikke den beste. Jeg prøvde å gå sikksakk for å unngå for mye trykk på hælen der det var stigning, og da vi omsider kom oss til foten av Skeie var det allerede glemt (hvert fall nesten).

© Malin Eggen

© Malin Eggen

© Malin Eggen

© Malin Eggen

Vi sto litt i kø da det var to taulag foran oss. Da det var vår tur var det Anders som skulle lede opp første taulengde. Vi brukte to halvtau på 60 m. Vi visste på forhånd at det var i meste laget, men det var det vi hadde tilgjengelig, og bruk av to tau var mest for å repetere. Opp første taulengde var det et overheng som gjorde ruta litt krevende, tross gode tak var det utfordrende å komme seg opp med tunge fjellstøvler og sekk. Vi klatret derfor inn i en liten renne litt lenger til venstre - det var heller ikke så enkelt, men fjellet var tørt og fint og når man først fant et greit tak gikk det veldig fint. Skulle gjerne hatt med svasko. Videre gikk det radig til standplass som var på en stor og fin hylle.

Neste taulengde var enda mer krevende. Anders ledet her også - han gikk først til venstre, men valgte å gå en rute lenger mot høyre. Det var tydelig at det var flere som hadde klatret der, men om det var et bedre valg kan diskuteres. Han satte en kil ganske langt ut, som gjorde at jeg på et tidspunkt sto i en spagatlignende posisjon med bare luft under beina når jeg skulle klatre videre fra den til neste sikring. Av og til er det en ulempe med korte bein. Glad for at jeg hadde topptau akkurat der. I ettertid så vi at den ruta han først var ved mest sannsynlig var den ruta som var gradert 3, men vi gikk altså lenger ut.

© Malin Eggen

© Malin Eggen

© Malin Eggen

Tross en ganske luftig klatrerute opplevde jeg det likevel som veldig spennende - jeg følte virkelig at jeg klatret i eksponert terreng, og jeg kjente både pulsen og adrenalinet da jeg fikk karret meg opp det luftigste partiet. Endelig var vi på Vestre Skeie, og vi kan dermed krysse av alle toppene i Smørstabbmassivet! Etter å ha toppet ut var det bare å komme seg videre langs ryggen mot Veslebjørn. En luftig rygg, men vi følte aldri behov for tau selv om et par partier var noe bratte å klyve ned. Utrolig fint å traversere over her med rå utsikt til alle kanter - også tilbake til Skeia, som fra denne vinkelen tar seg veldig godt ut. Det er første gang vi går her på sommertid - fascinerende å se alle bresprekkene - spesielt opp mot Storebjørn, hvor det var flere store sprekker midt i ruta hvor hundrevis av mennesker beveger seg i vårskisesongen.

© Malin Eggen

© Malin Eggen

Da vi kom oss til Veslebjørn var det bare å komme seg ned til første rappell. Vi måtte gå ut til venstre for å komme oss ned - litt ekkelt ned der. Ved alle rappellfestene var det festet flere slynger, hvor de fleste så relativt nye ut. I tillegg observerte vi flere som rappellerte ned eggen før oss. Vi vurderte festene som trygge uten å forsterke. Etter utfordringene opp Skeie var rappellene bare gøy. Høydepunktet her var over siste luftige parti før man fortsetter videre opp til Bjørnungen. Utsikten til Bjørneggen fra her er bare helt rå.

© Malin Eggen

© Malin Eggen

© Malin Eggen

© Malin Eggen

© Malin Eggen

Resten av turen gikk over Bjørnungen, ned til Bjørnskardet og over breen. Vi skulle gjerne gått hele traversen, men vi hadde brukt lang tid og føttene mine begynte å bli i såreste laget. For å få en rundtur gikk vi helt ned til vannet ved brekanten og tilbake langs andre siden av elva.

© Malin Eggen

Vel nede ved Krossbu oppdaget vi at en haug med kyr hadde rasert ned en lavvo som stod ved parkeringsplassen. De koste seg med et eller annet innhold fra en Kiwi-pose og det fløyt søppel rundt. Vi prøvde å få de bort, men de hadde funnet sin plass og var totalt uinteresserte i å flytte på seg. Note to self: aldri sett søppel, matvarer eller den slags utenfor teltet før man drar på tur.

Ettersom vi hadde latt teltet stå bestemte vi oss for å overnatte en natt til på Krossbu. Vi spiste 3-retters middag før vi gikk inn i teltet og sovnet nokså fort. Våknet til regn og dårlig vær dagen etterpå og hengte teltet til tørk inne på tørkerommet. Tusen takk til Krossbu for god service hele veien.