Knut Sverre og jeg tok direktefly til Tromsø på et bra 3-4 dagers varsel, og var framme på ettermiddagen. Yr hadde lovet sol fra kl 18; det slo ikke helt til..Satset likevel på en kveldsbestigning av Store Blåmann, som er en meget populær topptur i Tromsø, og hvor attpåtil min kjære svigersønn Kristian har vært. Kraftig regn i Troms siste døgn, noe nedre delen av den godt merkete og tilrettelagte stien i starten bar preg av; med overvann på utlagt plank og små sildrebekker. Vått var det også i traversen i den tildels storsteinete uren fra ca 350 til 450 moh under en bratt klippeformasjon; stadige smådrypp fra vegetasjon og trær og busker gjorde oss snart i overkant fuktige. Etter dette et parti med relativt lettgåtte sva, og disse var heldigvis ikke særlig glatte selv etter regnværet.
Toppkronen synlig fra ca 550 moh, ser nærme ut, men 500 bratte høydemeter igjen
Flere enkle klyvepartier og et litt lengre et mellom ca 720-750 moh, men som ellers var stien/tråkket også her lagt meget smart i terrengformasjonene, slik at klyvingen gjennomgående var godt skjermet fra både luftighet og utsatthet. Vedvarende bratt fra 700 moh til toppen. Været, som hadde startet med tåkedotter øverst, ble gradvis bedre, og like før vi nådde toppen var det tilløp til sprekker i skydekket og tåken var borte! En lav sol i nord klarte ikke å trenge gjennom alle steder, og skapte spesielle lyssettinger her oppe.
Vi var en god stund på toppen sammen med en ung finlender som hadde passert oss under toppen, med håp om enda mer spektakulært midnattssollys enn det som hadde møtt oss da vi kom opp, men vi konkluderte med at dette var mer enn bra nok og kunne ha vært så mye dårligere, så fornøyde startet vi den lange nedstigningen.
Store Blåmannen er virkelig et spektakulært fjell og tur opp hit anbefales alle med litt toppturerfaring. En fin start på forhåpentligvis opplevelsesrik Nord-Norge ferie!
User comments