Strorgrovtraversen (16.07.2022)

Endelig fikk vi felles ferie. Det stod mellom en bilferie i Europa, en uke på sørlandet eller Jotunheimen. Jeg har vært mye i fjellet frem til nå, og Jotunheimen har bydd på lite sommerstemning så langt i sommer. Da med kuldegrader om nettene, tidvis nysnø, og kald vind fra nord. Været var spådd variert også denne uka, derfor var jeg egentlig ganske gira på sommerferie sørover. Siden vi hadde planer mot helgen ble 6-7 dager litt lite for å kjøre helt til Italia, samtidig som Marius var veldig gira på Jotinheimen, da han har hatt sommer i Oslo. Derfor ble det det. Plan A var Olavsbu og Raudalseggji og tinder. Dette måtte vi slå fra oss da mandag skulle være nok en "vinterdag". Slik ble det dagstur med Storgrovtinder og høer som mål. Noe jeg gledet meg over, siden jeg ikke hadde vært på Bakerste som Marius hadde tatt tidligere på vinteren.

Brevandring
Turen startet overaske bra i strålende sol og blå himmel. Temperaturen var god og jeg hadde for første gang en følelse av sommer i fjellet. De var nesten for godt til å være sant, men frodig lyng, engblomst og sau på beite var det helt nydelig. Turen fra Ytterdalssætre opp til elva Heimre Illåe gikk radig. Jeg gikk med staver. Både for å skåne litt lårhalsen min som fikk et tretthetsbrudd bare et år tilbake(regnet med det ville bli en uke med relativt høy belastning), men aller mest pga. at Illåe kan være vanskelig å krysse dersom det er stor vannstand, noe vi ikke visste sikkert. Oppe ved Illåe ble bli nesten litt pjaffe over hvor lita den var. Stavene var god støtte over, men det var ingen sak å komme over via steinene. På andre siden satte jeg igjen stavene før vi tok veien opp mot brekanten. Det hadde vært lite snø denne vinteren, derfor var det fint å gå inn på breen helt fra tungespissen ved å følge opp litt steinrøys som gav god friksjon mot isen. Oppe ved en større stein satte vi oss ned for å ta en skive før vi bandt oss inn i tau. Her ble det mer kjølig, i tillegg til at tåka lå som en grå sky over toppene foran oss. Stillongsen kom på, og selv om jeg hadde veldig lyst og var lite gira på å snu, hadde jeg en liten usikkerhet inni meg om vi kom til å greie det med det ustabile været som har pågått denne sommeren. Turen over breen var veldig fin med blanding av sol og sky. Vi trengte ikke stegjern og heller ikke broddene som lå i sekken i tilfelle. Et tynt lag med nysnø gav godt feste på breen, i tillegg til at breen var ganske flat lenge. På veien opp mot skaret gikk vi over tre sprekker. Jeg var glad vi hadde øks. Man så bare konturene til sprekkene fordi det lå mer snø der enn utenfor. Her brukte jeg øksa for å sjekke, og den kunne gå rett gjennom snømassene, så det var ikke tvil. Sprekkene var likevel greie å krysse.

Utsikt kun med sikt
Da vi skulle starte oppstigningen mot nørdre(søre hadde vi gått på tidligere sammen med Ymmelstinden og Storjuvtinden på vinteren), så vi at det lå snø mellom steinene, og vi kunne ikke se noen av toppene rundt oss. Vi bestemt oss likevel for å prøve. De var litt løst i starten, men etterhvert ble det mye bedre. Dessuten var det ikke så glatt som jeg fryktet. Klyvinga opp til Nørdre gikk veldig fin og var gøy å gå langs ryggen. Opp til Storgrovtinden måtte en fem meter høy hammer forseres og deretter en lett taulengde mot venstre. Denne var vi vel mest spente på. Marius gikk først os satte sikringer, da han forsvant rundt hjørnet ropte jeg om det gikk greit. Da kom det fra Marius "E æ uppe, dæ va nesten kjedleg lett! ", jeg måtte bare le! Jeg vil nok ikke kategorisere det som like lett, men med litt superkrefter fikk jeg dratt med opp og over kanten. Vel oppe på Nødre hørte jeg Marius si, "oy, det er nå klatringa starter ja". Jeg skjønte først hva han mente da vi såg over ryggen opp mot Bakerste Storgrovhøe. Det minne meg litt om siste ryggen opp mot Storen. Men, som regel ser fjell verre og brattere ut fra avstand, så vi gikk nærmere og her startet en rygg med fin klyving opp. Siden det var vått pga. snø beholdt vi tauet mellom oss de siste 20metrene med bratt klyving. Plutselig kom vi over kanten og stod på toppen. Vi ble begge overrasket over fort fort det gikk opp til toppen av noe som såg så enormt ut! På toppen ble det tid til en ny skive, og sende en sms hjem om at vi var på toppet, samt litt fotografering ut mot tåkehavet. Vi så nemlig ingenting av fjellene rundt oss selv om vi hadde god sikt de nærmeste 30metrene. Dårlig sikt, men vi var blide og fornøyde.
Videre tuslet vi siste delen bort mot Fremste, før vi sika oss inn en mot en snørenne på vei ned.
Denne sparte oss for både tid og krefter, da den tok oss helt ned til 1600moh. Vi kunne til og med ake lit på rumpa med poser vi hadde i sekken. Blir aldri for gammel til slik moro! Jeg vil tro dette må være en fin nedkjøring på ski som jeg må prøve en gang.

Nede igjen ved bretunga som vi slapp å gå i retur, kom sommerværet tilbake. Stilongs og jakke gikk av og nå var det bare rulle ned til der jeg satte stavene mine. Siste del ned mot bilen var veldig nasjonalromantisk med frodige enger, fantastisk himmel og frisk fjelluft sammen med suene som lå å rulla i lyngen.

Start date	16.07.2022 09:14 (UTC+01:00 DST)
End date	16.07.2022 18:02 (UTC+01:00 DST)
Total Time	8h 48min
Moving Time	3h 32min
Stopped Time	5h 15min
Overall Average	1.7km/h
Moving Average	4.3km/h
Distance	15.2km
Vertical meters	2,112m