Breithorn et høydepunkt. I alpene for første gang. (24.07.2022)  6

Written by Icemann99 GSM

Characteristic Ice climbing
Duration 4h 49min
Distance 5.7km
Vertical meters 400m
GPS
Ascents Klein Matterhorn (3,883m) 24.07.2022 08:29
Breithorn (4,164m) 24.07.2022 10:51

Først en liten advarsel:

Dette er den lengste tur rapporten jeg har laget. Dels fordi den var en stor opplevelse jeg vil dele med andre, men mest fordi jeg vil ha beskrivelsen om alt som skjedde som et minne til senere.
Det meste er for spesielt interesserte, men noe av det er greit å ha med seg for mange.
For de som har tenkt å ta samme turen, er den helt sikkert interessant lesning.
Men er du en erfaren turgåer som har vært her før, eller absolutt ikke har tenkt deg hit, vil du kanskje bare lese om selve turen. Og da kan du lett hoppe over alt frem til avsnittet om Breithorn i perspektiv.

Så, nå er du blitt advart...


Spiren til denne turen ble til 6 mnd. før, den gang vi kjøpte fergebilletter tur/retur Danmark.
Vi skulle ta en Road Trip til Europa med bobilen igjen… yeeii..
Og så, etter at vi hadde bestemt oss for å ta turen til Sveits, kom jeg over et bilde som så veeldig kjent ut... bilde viste nemlig...

En Isbre som gikk opp på en fjelltopp…

Og den var veldig lik Storebjørn, en topp vi var opp på i 2014 på den første Peakbook samlingen, da guidet av Dawa Tenzing Sherpa i snøføyka. Han lærte oss hva "Sherpa-fart" var og hvordan komme seg helskinnet ned iskappe dekt fjell. Kunnskapen om farten kunne komme godt med på en tur i høyden.
To år etter, tok vi samme turen i finvær, og det var en høydare jeg aldri trodde vi kunne matche noen gang.
Før altså denne toppen dukket opp..
Breithorn..
helt sør i Sveits, på grensen til Italia...
4164 meter høy... nesten 2000 meter høyere enn Storebjørn…
Hadde det ikke vært fantastisk å fått til dette?...

Har aldri hatt noen ambisjoner om å ferdes så høyt oppe som dette, da det ikke frister å gå så lenge i steinur, men på en isbre?? Hmmm...


Foto: Live A.Sulheim.
Foto: Live A.Sulheim.

Dawa Tenzing Sherpa

Vår guide opp isbreen til Storebjørn, er en meget erfaren fjellfører fra Nepal, med 11 turer til Mount Everest og 16 januar 2021 besteg han og 9 andre Nepalesere K2 på vinteren, som de første noensinne.
(Dette har vært prøvd i mange år uten at noen har lykkes.)
Han har vært guide på Leirvassbu i Jotunheimen i over ti år om sommeren og har besteget Storebjørn over 100 ganger.
Kilde:Leirvassbu

Høydesyke

Leste litt om høydesyke, da kunnskapen om det ikke er særlig relevant i Norge, og fant ut at dette ikke var noe for oss. Dager med akklimatisering i høyden for å gå opp på en fjelltopp var ikke fristende nok til at vi ville bruke opp til en uke på det.
Men så fant jeg ut at hvis man kom seg raskt opp i høyden og var der i kun kort tid, kunne man unngå de verste symptomene (kvalme, svimmelhet, slapphet, redusert matlyst og hodepine.) Disse symptomene dukket helst opp etter 5-6 timer og innen 12 timer etter at man har kommet i høyder over 3000 meter eller så. Noen får problemer med en gang, så man kan ikke være sikker på noe som helst. Men prøver man ikke....vet man ikke..
Og når jeg også fant ut at Breithorn kunne nåes med gondol, som gikk til 3800 moh., og leste andre Peakbook rapporter om samme turen, tenkte jeg at dette var gjennomførbart.

Selve turen var ikke noen problem, under 6 km og 400 høydemeter, det var i og for seg en enkel og lett tur. Det var bare den ukjente faktoren med hvor godt vi taklet høyden, som var utfordringen.

Det at dette nok var den letteste av 4000 metertoppene var jeg bare glad for. For klatrere er ikke dette en topp for andre en de som er toppsamlere eller skal akklimatisere seg for høyere bragder. For de av oss som ikke er klatrere derimot, og som aldri hadde vært i så tynn luft før, var dette muligens utfordrende nok. Det skulle gjenstå å se..

Bratt, lett og flatmark

Ruta opp
Ruta opp

Hva fjellklatrere mener om hva som er lett og flatt, fant vi ut under Innerdalstårnet.
Vi traff en fjellklatrer på Renndølsetra, som sto og kikket opp på fjellet.
«JA det er skikkelig bratt opp der», sa jeg. «Sikkert 40 grader stigning». «Det er grad 2, det nærmeste du kommer flatmark. Så det er en lett tur.», sa mannen og så litt oppgitt bort på meg.
Siden du må ha hjelm opp der, pga. alle steinene som de over utløser, skjønte jeg at ord som bratt, lett og flatmark betyr ikke det samme for alle. Og det at samme mann avlyste sin planlagte tur opp Innerdalstårnet morgenen etter fordi det hadde regnet og var bløtt der, sa meg at flatt og bløtt er en dårlig kombo uansett definisjonen av flatt...

Utstyr

Uansett, på vår «syden ferie» til Sveits, ved Genève -sjøen eller Lac Léman som den også kalles siden den ligger i både Frankrike og Sveits, pakket vi sammen med badeutstyr, også en kasse med vinterbekledning samt en ryggsekk med breutstyr. Dette tok opp verdifull plass i bobilen, men..
Det er bedre å ha, enn å skulle ønske at man hadde…., hvis været slo til...

Sekken til Tubbs trugene var perfekte til å ha bre utstyret i.
Sekken til Tubbs trugene var perfekte til å ha bre utstyret i.

Været

Siden været var den usikre faktoren her, så avventet vi med å spikre noe til værvarselet var der vi ville ha det, nemlig sol og vindstille.
Og det er ikke så enkelt å vite i disse trakter med høy fjell, der særlig naboen Matterhorn (8 km unna) lagde sitt eget skysystem som blandet seg inn i kalkuleringen.
[Etter kl. 12 ville den varme vestsiden lage varm luft som kondenserer på sørsiden og skaper skyer. Skjer hver dag i følge lokale vi snakket med.]

Etter en knapp uke med late dager, hadde jeg et øye hver dag på den lokale værmeldingen i tilfelle vi måtte dra raskt, men det var enten vind, skyer, regn, eller alt på en gang. Vi hadde planlagt å dra nordover (hjemover) på lørdag, men søndagen hadde virket lovende hele uken. Men som alle vet så endrer dette seg vanligvis jo nærmere man kommer.
Men denne dagen var sky- og vindfri hele uken og på fredagskveld ble det bestilt både det ene og det andre. Det er nemlig ikke bare å kjøre opp og parkere bilen for så ta seg en fjelltur.. her måtte det planlegging til..

Overnattingsmuligheter

Det er en Camping i Visp (Camping Mühleye Visp), ved inngangen til dalen som går opp mot Zermatt. Den har også basseng, som kan være kjærkomment etter en tur i fjellet. Derfra kan man ta tog opp til Zermatt.
Dette var den opprinnelige planen vår, da vi tross alt var på bobilferie.
Meen, som alle planer kan de bli endret etterhvert...
Kom i tanker om at alle rapporter har fortalt ganske likelydende om køer og trengsel opp i gondolene. HAATER folketrengsel generelt og nå i disse Corona tider SPESIELT.
Var det noen muligheter for at man kunne komme Åsgårdsreia, med alle som kom med morratoget, i forkjøpet ?
OG så var det i hvilken form man var etter en slik tur.
Siden vi ikke hadde noen som helst erfaring fra høydeopphold, burde man kanskje å ta høyde for at man var i dårlig form etterpå og ikke burde reise så langt før man fikk slappe av? :-)
Sjekket derfor om det var noen hotellrom ledig i Zermatt.
Og det var det forsåvidt, men prisene var høyere en det som er vanlig i Norge.
Sveits er generelt litt dyrere enn Norge og enda litt til på slike steder med begrenset plass og klientell fra hele verden.
Etter å sett på flere som lå et stykke unna kabelstasjonen, dukket det plutselig opp flere rom i et lite hotell 50 m unna.

Forklaringen på det fikk vi ved ankomst, et utforlag hadde plutselig bestemt seg for å reise da risikoen for stengte ski traseer grunnet smelting ble for stor. De kaster ikke bort tiden da tydeligvis, men reiser til andre sikrere destinasjoner

Flott for oss, da det også var det billigste alternativet. Hotel Plateau-Rosa var et koselig lite familie hotell. Bestilte med en gang, en natt før og en natt etter høydeturen. På den måten var vi sikret best mulig forhold på denne once in a lifetime turen.
Det neste var parkering. Det er mulig å parkere bilen i Täsh, et tettsted 6-7 km sør for Zermatt og så ta toget eller Taxi opp i byen.
DA var vi klare for en tur utenom det vanlige..


Zermatt

Zermatt er en nydelig landsby som ligger på 1600 moh øverst i Matterdalen med Matterhorn øverst.

På lørdagen ankom vi landsbyen og tok inn over oss den majestetiske utsikten opp mot Matterhorn for første gang. Mektig er vel ordet.

Zermatt er et flott skue under det kjente Toblerone fjellet.

© stevengaertner / Fotolia
© stevengaertner / Fotolia

Zermatt om kvelden med Matterhorn bak..

© Christian Buergi
© Christian Buergi

Her har sveitserne vært kreative med Matterhorn sjokoladen sin..
Men man skjønner hvorfor det kalles Toblerone fjellet...

© Switzerland Tourism
© Switzerland Tourism

Bil forbud

Biltrafikk har vært forbudt i Zermatt siden 1962 og stedet kan kun nåes til fots, eller med tog fra Visp (er en camping med badeland der) eller fra nærmeste tettsted Täsch (man kan parkere der) eller også med taxi med spesialtillatelse til å kjøre opp til landsbygrensen.
Skulle du la deg friste til å kjøre opp en tur, bare for å se og så snu, risikerer du en bot på 3000,-. Kommer du på kvelden og parkerer nederst i landsbyen, er boten på 9000,-. En buss får 20.000,- i bot.

Inne i selve landsbyen, er det egne elbiler som rår. En elbiltaxi kjører deg fra Jernbanestasjonen eller parkeringen som dieseltaxien slapp deg av og til ditt hotell for ca 130,-. Flere hoteller har også denne tjenesten med egne biler.

Opp over skyene

Vi visste allerede at mange utfor/slalåm kjørere trente oppe i disse fjellene og en lokal «Zermatter« fortalte at ski eliten startet turen opp mot fjellet klokken 06:30. og at vi måtte dra klokken 07:00, for da «letta» trykket.
På tampen av sesongen går direktegondolen kun for elitelagene om morgenen. Dette var en stor gondol som tok 100 personer og «hoppet» over 2 stoppesteder og heller gikk direkte til Trockener Steg ( stoppen før toppen). Om vinteren gikk denne hele dagen og var for alle, men selv da tok det 2 hele timer med køståing før man var oppe.
Vi brukte 40 min på 3 forskjellige gondoler, uten kø i det hele tatt. For når vi dukket opp foran skiheisen kvart på 7, var det en h€lv€t€s stor kø der. «Ja, da er vi i gang», sa jeg og tenkte på alt jeg hadde lest om køståing og trange gondoler.
Men fruen serru… hu er ikke tapt bak en vogn.. som den gode soldaten hun er, gikk hun på rekognosering rundt den store køa og oppdaget at ingen sto foran billett slusene inn til heisen… WTF!!??
Vi gikk raskt rundt flokken, gjennom slusen med billettene våre og… sto helt alene og tok neste tomme gondol.. Whaatt??

Forklaringen fikk vi om kvelden:
Pga. stor snøsmelting oppe i høyden, var skiløypene stengt grunnet fare for ras.
Alle sto og ventet på inspektører som var oppe i fjellet og sjekket om det kunne la seg gjøre å åpne løypene… det gjorde det ikke..
Surt for dem... Heldig for oss..

Fornøyd par, alene i egen gondol!! Luksus! Køa foran heishuset holdt på å løse seg opp. Da har de vel fått endelig beskjed.

Straks vi startet så vi en kløft under oss.

Gorner juvet

«En vakker elvekløft i Zermatt med en forhøyet tregangvei over elven som skjærer dramatisk gjennom klippeveggene. »

Bilde fra gondolen.
Bilde fra gondolen.

Juvet ligger omtrent 15-20 minutters gange fra sentrum av Zermatt.
Selve juvet er ca 200m langt og er
åpent mellom 9:15 og 17:45
fra slutten av mai til midten av oktober.
Det er inngangsbillett til juvet:
5 CHF/voksen og
2,50 CHF/barn,
under 6 år gratis.
Kun kontanter.

Her er en beskrivelse av turen dit. Med det samme kan du kikke litt på denne familiens websider med forslag til masse fine turer, spesielt for familier.

Utsikten opp til neste stopp: Furi. Derfra skulle vi egentlig tatt en bane til høyre med 2 ekstra stopp. Men vi fikk bli med «skiheisen»..

Zermatt forsvinner bak oss.

Siden skiløperne ikke dro noe sted i dag, fikk vi ta direktegondolen opp, noe som sparte oss for enda mere tid.
Med plass til 100 stk, var det god plass til oss og noen guider med følge.

Samme ettermiddag traff vi det kvinnelige Europacuplaget til Sveits på tur hjem da vi ankom hotellet.
Ingen løype, ingen trening, gir ingen mening... i å bli. Sånn er profflivet, trening, reising og enda mer trening..

Her er stoppestedene i gondol systemet. De som er uthevet, tok vi på turen opp. På turen ned, ble det alle sammen uten den store gondolen.
Holdeplass Høyde Stopp/bytte
Zermatt (1600 moh) Start
Furi (1867 moh) Stopp, Bytte
Schwarzsee (2583 moh) Stopp
Furgg (2432 moh) Stopp (Ja her går det nedover gitt)
Trockener Steg (2939 moh) Stopp, Bytte
Matterhorn Glacier Paradise (3813 moh) Slutt

Her ser vi en oversikt over gondolbanene om sommeren. Direktebanen (som går om vinteren med store ski vogner) har jeg tegnet i rosa strek.

Og sååå... var vi over skyene...

Guiding over isbre

Her rakk vi såvidt å snakke med noen nordmenn som var på tur ned. De startet etter oss, men peisa forbi på tur oppover og vi kunne ta denne praten fordi noen i "gjengen" deres måtte ordne stegjerna sine. Så gikk det i rykk og napp igjen.
Her rakk vi såvidt å snakke med noen nordmenn som var på tur ned. De startet etter oss, men peisa forbi på tur oppover og vi kunne ta denne praten fordi noen i "gjengen" deres måtte ordne stegjerna sine. Så gikk det i rykk og napp igjen.

Vi mener det er viktig å bli med lokale fjellfolk når vi er på ukjente isbreer, siden det kan skjule seg mange sprekker under nysnøen som kun kjentfolk vet om. Derfor er slike turer på isbre gjort med brefører.
Unntaket er selve kremturen opp Storebjørn. Den ble første gangen gjort på det første Peakbook treffet i 2014 med en sherpa som var veldig dyktig og tok sikkerheten på alvor. Når vi gjentok turen senere uten guide, var det fordi vi da visste hvor vi skulle gå og hva vi skulle passe oss for.

Men alt jeg kunne finne om denne isbreen, sa at den var veldig trafikkert, slik at det var et spor som var lett å følge, samtidig som det ikke var noen sprekker å snakke om. Alt i alt skulle dette være en sikker isbre å ferdes på.
Men det som gjorde utslaget for min del, var at guidene tok med så mange hver gang, slik at det kun var ned til 1,5m mellom hver, noe som ikke ville vært bra sikkerhetsmessig hvis de ikke mente at isen var trygg å ferdes på. For selv om de gjorde det for å tjene mest mulig penger, er jeg sikker på at det ikke ville gjort dette hvis det ikke var forsvarlig. Til det er kundegrunnlaget, altså turistene, for viktige. Men siden det absolutt ikke fristet å gå å slik tett i tett, ble det ikke guiding denne gangen.
Prisen på guiding? Det var 3000,- pr. Pers..
Og alt det jeg hadde lest på forhånd, stemte på en prikk når vi kom dit.
Rekker med folk tett sammenbuntet, som snubla og gikk i rykk og napp for ikke å falle når personen foran tok et skritt pga den korte avstanden mellom dem. Ingen slakke i tauet som ga smidighet underveis, som vi var vant med. Dette så vi spesielt på returen, når den tynne lufta gjorde at det ble stor forskjell på hvor slitne deltakerne ble.

Var derfor veldig glad for at vi tok turen bare oss to, selv om vi savna den faste turkameraten vår. Han ville vel vært den eneste som kunne holdt igjen meg, hvis det verste skulle skje. :-) Men dette var jo en trygg og sikker isbre så det gikk da bra allikevel ...

Lille Matterhorn

Vi ankom endestasjonen som var inne i toppen på Lille Matterhorn. Der var det kun noen trappetrinn opp til utkikksplattformen på toppen (3883 moh), og er den høyeste i Europa og gir en enestående 360° panoramautsikt over 38 fjelltopper over 4000 m , samt 14 isbreer i Frankrike, Italia og Sveits!
På klare solfylte dager kan du til og med se så langt som til Mont Blanc (4808 m) i Frankrike.

Toppen av Mont Blanc er en isbre, og høyden vil derfor ikke være konstant. Det foretas jevnlig nye målinger, og fjellet har i den senere tid vært målt til mellom 4807 og 4810 meter over havet.
Fjelltoppen under isbreen er beregnet til å befinne seg på 4792 meter over havet.


Vi hadde så fint vær at Mont Blanc ikke var noe problem å se, selv om den er 70 km unna..

Korset må være med..

Matterhorn virker enorm så nært, 6 km unna..

Zermatt, landsbyen vi startet fra, ligger nedi dalen her..

Her ser vi den enorme isbreen som "breer" seg opp til tommen av Breithorn.. Gleder meg som en unge..

Disse asiatene var de best kledde av turistene som kun skulle opp og ned med gondolen.

Etter at vi kom tilbake fra turen over isbreen, før vi tok gondolen ned, så vi mange kom i shorts og T-skjorte og som ikke skjønte hvorfor det var så kaldt... Hehe, fornøyelig å høre på noen engelske turister som mente at dette stod det ikke noe om i brosjyren på hotellet. Utrolig hvor lite noen er "med" på hvor de er i verden og hva de er med på...
Og noen måtte sette seg ned på benkene som sto langs kanten i tunnelen som går gjennom fjellet fra gondol stasjonen og til isbre siden. Og det ganske umiddelbart på grunnen av høyden. Skjønner godt at en tur hit er ikke anbefalt for gravide og at minimumsalder er 3 år da høyden kan være skadelig for små barn.
Dette er klart skiltet, men vi så en mor som sto på kne foran en sportsvogn og prøvde å trøste/berolige en 1-2 åring som rææmskreik i vogna. Hun ble skikkelig forbanna på en modig kar, da han sa at hun burde ta ungen med ned så fort som fy..
HUN skulle ta bilder nemlig... av seg selv.. viste det seg. Hun var sminket til fest og reiste seg innimellom for å ta et bilde av seg selv og trutmunnen sin, med isbreen bak seg, mens ungen nå var blitt aldeles rabiat stakkar. Her var det best å gå unna før man kokte over av sinne over hvor idiot det gikk an å være..

Breithorn i perspektiv

Når man ser bilde av fjelltoppen Breithorn virker den ikke så stor. Så for å sette ting i rett perspektiv, har jeg tatt med noen nærbilder fra selve toppen som viser hvor små menneskene der oppe er.
Dette fjellet er SVÆÆRT altså..
Samtidig ser vi at med skikkelig vind som man har i disse høydene blir det skikkelige skavler som gjør det usikkert å vite om man står på fjell eller ei. De 2 bildene av snøskavler er tatt på Breithorn eggen. Heldigvis er det meste av disse falt ned så langt på sommeren, men man vet som sagt ikke om man står i friluft eller om det er fjell under snøen man står på. Derfor er det alltid sikrest å holde seg litt unna kantene, da det er laangt ned…

Breithorn

Så var vi klar for selve turen.. gjenstår å koble oss sammen, selv om det ikke er påkrevet på flata. Men vi leker ikke butikk..

Good to go..
Good to go..
Så er vi igang.. først en sprekk, så en til, så er det bare å "gønne på" oppover.
Men i Sherpa fart frue, sherpa fart... Men F#€n da.. æ ska vårrå me æ å!!...
Fruen i det hun snur seg: Hva sa du kjære... går det for fort for deg.. :-)

Neiidaa... e me æ sjø... berre kødda... [Matterhorn i bakgrunnen]

Mektig skue framfor oss... Nydelig dag.. det lønner seg velge findagene med omhu..

Maurene foran oss er ikke store.. Nå begynner høyden å gjøre seg gjeldende... tyngre å puste nå.. og vi har ikke begynt på oppstigningen ennå..

Unge herr Gangstad henger på.. [Klein Matterhorn i bakgrunnen med den hvite masta. Matterhorn helt til høyre]

Nå ble det skikkelig bratt.. DA kom høyden DA... skikkelig tungt å puste, svimmel, utkjørt og tenkte at den ble da ALDRI ferdig denne bakken da!!
Og da var vi ikke i NÆRHETEN av å være halvveis opp bakken.. Som dere ser er det laangt igjen oppover..

Bratt sa du?

Igjen vil jeg sette ting i perspektiv. Hvor bratt er det på bildet over her?
Mange av dere har sett på Tour de Ski fra Val di Fiemme og slutten som går nesten rett opp.
Så det kan brukes som referanse til hvor bratt dette var. I Val di Fiemme ender Touren med at de til slutt skal opp Monsterbakken. Siden dette er en slalåmbakke, sier det seg selv at den er bratt. Så bratt at de må gå i slalåmsvinger opp. Denne stigningen er på 400 meter opp på 2,5 km.
Bildene du har sett av Breithorn og isbreen under gir jo inntrykk av at det ser både flatt og slakt ut. Men igjen, bildene fra langt hold lyver skikkelig. Joda over den store isbreen i starten er det veeldig flatt. I 1,5 km er det så å si ingen stigning. Så den siste halvdelen har all stigningen, og den er også på 400 høydemeter, det samme som opp Monsterbakken. Og det på kun de siste 1,5 km (turen var på 3 km en vei).
Under ser du en sammenligning for å sette dette i rett perspektiv.

Altså, bildene viser høydeprofilen på hele Tour de Ski. På den siste biten på bildet over går stigningen på 400 meter over 2,5 km lengde. Under er samme høyde men på 1 km kortere, som der stigningen opp Breithorn. Bratt sa du?

Det bratteste partiet hadde en stigning på noe over 78%, eller som flere har et forhold til, 38 grader.
I klatresammenheng er jo ikke det noen utfordring, men ellers er det mer enn bratt nok. :-)

Toppen

Høyden kikka inn skikkelig på turen opp det bratteste partiet, svimmelhet og matthet/slapphet og ikke minst mangel på luft som fikk oss til å hyperventilere. Pulsen var skyhøy som om vi hadde gått langt og fort i tung snø. Det gjorde at vi flere ganger stoppet og kikket opp og lurte på om dette gikk.
Jeg kom meg vel opp på pur F… da opp SKULLE jeg!!
Men plutselig var vi oppe.. whaat?

Dreamteamet har nettopp ankommet toppen av Breithorn og er glade for at de faktisk er på toppen.

Hvis du har lagt merke til at jeg myser litt med gluggene, så stemmer det bra.. Caps og mysing er det som teller når du går i ultrahøyfjellet på en solrik dag med snø på alle kanter. Eller som guiden, som kom nedover, sa da han så meg midt i fjellsiden. «Put on sunglasses immediately or you will go snow blind.» Han hadde jo for så vidt rett. Men dette har jeg gjort i mange år og det har funka til nå.

Årsaken til snøkanten er at fjelltoppen er smal, den er snødekt og ingen vet om det er mye overheng. Altså om man går bare på snø som stikker utover kanten. Derfor har alle fulgt den smale sti litt unna kanten, som etter hvert har gravd seg ned slik at en snøkant har oppstått. Fruen sitter på huk slik at Matterhorn får bli med på bildet. Sånn er det når det er trangt om saligheta og ingen vil ut i evigheta.
Fruen er alltid flink til å ta jevnlige matpauser, her en pause på toppen som ble tatt i all hast da dette ikke var noe blivende sted med alle folka som ville ta selfier på toppunktet. Jeg hadde ikke matlyst i det heletatt, noe som de som kjenner meg vet er et relativt ukjent fenomen for min del...

Utsikten fra toppen taler for seg… bare 4000 meters topper så langt øyet kan se.

Zermatt sett fra toppen av Breithorn

Breithorn breen med Mont Blanc midt på bakerst. (Med snø på)

Det var skyer overalt i sør og øst, men ikke hos oss eller i vest..

Nedturen:

I dobbel forstand viste det seg..
Her er vi på tur ned. Det har ikke snødd mye i vinter. Siste snøen som kom, sluttet måneder før tiden. Forholdene i fjellet har ikke hatt nysnø som vanlig på denne tiden, men er som i september. Det tiner raskt når sola står på. (Akkurat som i Norge etter påske, men altså 2 mnd for tidlig) Dette gjør at sprekker dukker opp der ingen var på oppturen. Dette stykket var hardpakket snø 2 timer tidligere.

På turen nedover rant det en bekk av vann i selve stien som var jo var en naturlig vannvei da den var tråkket flatt i det bratte skråningen. Dette gjorde nedfarten litt verre, da vi måtte gå på den skrå hardpakkede snøen/isen ovenfor stien. Men broddene vi hadde gjorde det sikkert som fjell allikevel.

Her er vi nede på flatmark igjen, vi er fortsatt bundet til hverandre... som vi har vært i maange år.. (elsker deg kone..)

Da er det slutt på isøks for denne gangen.. neste utfordring er 3 nasjonstopper på samme dag..

Det er dårlig med bilder av resten av turen.. av den enkle grunn at undertegnede ble så dårlig at det gikk heller trått på flatmarka.. 1,5 km med flatmark faktisk..
1 skritt og 3 pust ble metoden. Fruen var like sliten, men sleit ikke så mye med pusten som meg, selv om hun også hyperventilerte og pusta og pæsa...
Det gikk så sakte at det eneste som manglet var gåstolen, så ville ingen sett forskjell på meg og 95 årige meg..
MEN så kom vi frem til taubanen da, det var et slit å få av seg utstyret og pakke det i sekken.
Den har ALDRI vært tyngre "by the way".
Vel fremme i tunnelen, satt jeg og hvilte (maktet ikke å røre på med er vel mer riktig), mens fruen var på toalettet. Satt å observerte turistene som kom opp gondolen så langt på dagen. Det var et totalt annet klientell enn de som dro i morrest ja..
Klarte etterhvert å dra meg inn i restauranten for å kjøpe bursdags presang til madammen. Et smykke som kun selges oppe på toppen av Lille Matterhorn, det forestilte... akkurat silhuetten til Matterhorn.
På tur ned kviknet jeg forbausende raskt til. 900 meter nede. På 2939 moh, skulle vi skifte gondol. F#€n tenkte jeg da jeg så trappa vi måtte opp. Men Heii.. det var jo rulletrapp jo. Oh fryd, tenkte jeg. Men vettu hva ? Jeg tenkte å prøve ETT skritt og det endte med at jeg sprang opp trappa.. WTF??!! Kjempeform!!
Og når vi kom ned, hadde dusjet og skulle gå en tur for å spise middag... ja da var vi begge i så god form som vi ALDRI har vært før!! hverken før eller etter en tur.
Så vi konkluderte med at høydetrening, DET hadde noe for seg ja..
Men, tror nok det blir med dette høytsvevende prosjektet allikevel..
Been there, done that..
Men DUUU... for en kjempedag!!!
Kommer aldri til å glemme den nei.

User comments

  • -
    avatar

    Isbre

    Written by miombo 28.08.2022 15:43

    En lang og grundig rapport som var trivelig å lese. Deres turkammerat kunne gjerne vært med på dette om ikke annet som motvekt. Som vanlig har Vidar sjekket grundig på forhånd, gode forberedelser gir god tur. Bilder og tekst veldig bra,

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.