Galdhøpiggen (22.07.2022)

For en tur og for et vær!

Overnatting og fjelltur ble bestilt 4 uker i forveien, uten å vite hvordan været skulle bli. Mer heldig er det ikke mulig å bli!

Vi bodde på Raubergstulen, veldig kurant sted bare 10 minutter nedenfor Juvasshytta. De stilte med guide/brefører som delte ut utstyr og ga informasjon på morgenen, før vi kjørte opp til start ved Juvasshytta.

Vi startet å gå ca 0915 på første etappe opp mot Styggebreen. Veldig steinete sti her. Hadde tatt med godt med klær da vi regnet med det kunne bli kaldt. Der tok vi feil! Måtte etterhvert av med jakker. En liten pause ved brestart, og vi fikk på oss seler og tau. Ca 25 personer i taulaget vårt. Jeg hadde minstemann foran meg, som var litt spent på å gå over en isbre på forhånd. Men det gikk veldig fint, og han ble god venn med hun som gikk foran ham.

En time over breen, og opp i ura over. Her var det bratt, og det gikk ikke så fort. Men barna var flinke og syntes det var stas og gå opp til Norges høyeste fjell, selv om de ble slitne.

Og når vi kom opp til toppen etter ca 4 timer var det 360 graders utsikt over fjellheimen, i strålende sol og vindstille! Dette skjer nok ikke ofte på Norges tak, noe også guiden sa.

Det ble ikke lange tida på toppen, ca 20 minutter, da guiden ville ha oss avgårde igjen. Må nok til, da det er mange taulag og mange mennesker som skal opp, og ikke veldig god plass på toppen.

Turen ned i steinura gikk fint, og over breen var det nå partier med skikkelig sørpesnø etter flere timer med sol. Litt våte på føttene ble man da vann rant ned i skoa.

Så mer steinur, riktignok ikke bratt, før vi var tilbake ved Juvasshytta etter nesten 8 timer på tur. To slitne og stolte gutter var fornøyd med turen, og går nå rundt med Galdhøpiggen-t-skjorter.

© Vegard Fjeld

© Vegard Fjeld

© Vegard Fjeld

© Vegard Fjeld