Ødelagt tur til tvangsekteskapstoppen før skilsmissen (19.07.2022)
Skrevet av Snilen (Lars)
Startsted | Rjukan jernbanestasjon (250moh) |
---|---|
Sluttsted | Rjukan jernbanestasjon (250moh) |
Turtype | Fjelltur |
Turlengde | 9t 00min |
Distanse | 18,0km |
Høydemeter | 1800m |
Kart |
![]() |
Bestigninger | Gaustatoppen NV4 (1797moh) | 19.07.2022 |
---|---|---|
Gaustatoppen (1883moh) | 19.07.2022 | |
Gaustatoppen NV1 (1820moh) | 19.07.2022 | |
Gaustatoppen NV2 (1818moh) | 19.07.2022 08:30 | |
Andre besøkte PBE'er | Gaustatoppen turisthytte (1835moh) | 19.07.2022 |
Klyvepunkt Gaustatoppen nordvesteggen (1760moh) | 19.07.2022 | |
Rjukan stistart 150 m øst for jernbanestasjon (300moh) | 19.07.2022 | |
Selstali (935moh) | 19.07.2022 | |
Gaustatoppen fra Rjukan | 19.07.2022 08:30 | |
Gaustatoppen via nordvesteggen | 19.07.2022 08:30 |
Vestfold har en periode vært tvangsgiftet med Telemark, men en skilsmisse er heldigvis nært forestående. Nå har vi en fylkestopp som ligger langt vekk, så det var på sin plass å besøke den før skilsmissen.
Værmeldingen var akkurat passe for en dagstur til Gaustatoppen. Jeg forsøkt å få med meg noen folk, men ingen ville hive seg rundt på kort varsel. Å gå å vasse i folk gidder jeg ikke, så det ble en rundtur fra Rjukan jbst opp nordvestryggen til toppen, raskt tempo forbi hordene ved vaffelbua og litt nedover til jeg svingte ned i Gausdalen. Bading i Gausdalen og rømmegrøt på alltid like hyggelige Selstali seter. Et par smørbutter fikk plass i sekken ned lia til jernbanestasjonen igjen.
Det høres jo ut som en perfekt tur, men det dukket opp noen ødeleggende elementer. Først så jeg en mann som hadde pause helt på toppen av bakken opp fra Rjukan. På tur opp denne veien vil jeg ikke se folk. Heldigvis reiste han seg og gikk i retning Selstali da han så meg, men dog - denne turen skal jeg ikke se folk før toppen!
Enda verre ble det da jeg hadde kommet meg opp de bratte kneikene opp til nordvestryggen. Det kom noen efter meg! Han var ikke så langt bak, men en god del høydemeter lavere ned. Jeg fortsatte den drøye kilometeren bortover ryggen, kikket bakover et par ganger, men så heldigvis ingen. 50 meter før toppen kom katastrofen. Han tok meg igjen og klatret som en røyskatt opp de siste meterne. Jeg begynte å bli sigen efter en drøy oppstigning, og var ikke i slag til å springe raskt de siste. Bedre ble det ikke da jeg snakket med fyren, som av alle ting var skotsk og ikke snakket norsk. I ren generøsitet ofret jeg et halvt gullbrød på skotten, men fikk ikke noe annet snop igjen, det kan man jo ikke vente av en med hans opprinnelse.
Men ellers var det en fin tur. Er fornøyd med 3 timer og 22 minutter opp, men det er ikke noe å skryte av. En lokal helt med navnet Mikkel springer opp på et par timer, og har vært på toppen flere tusen ganger ble jeg fortalt av en kar jeg snakket med på toppen.
Kommentarer