Trongedalsnuten - Agder kommunetopper komplett (16.07.2022)  

Etter gårsdagens tur til Storemyrknuten i litt ymse vær var værmeldingene i dag supre og fra vår base på Hornnes camping kjørte jeg nærmere to timer via Åmli til Smedland parkering. Her stod allerede to biler parkert og ved den ene var en mann tydelig klar for tur. Vi kom raskt i snakk og det kom raskt fram at mitt nye bekjentskap også var kommunetoppsamler og hadde tenkt seg til Trongedalsnuten! Vi fant raskt ut at to på tur er bedre enn en, og da det etter hvert kom fram at vi var kolleger med felles kjente og attpåtil hadde felles interesser i tillegg til toppsamling gikk praten lett og uanstrengt.

På bra merket sti et kort stykke langs elven før vi startet stigningen, snart ved bratte sva som under dagens tørre forhold var uproblematiske, og utlagte tau fikk ligge i fred. Ikke vanskelig å tenke seg at forholdene er vesentlig mer utfordrende under våte sleipe forhold, hvor denne passasjen neppe bør gåes. Over de bratte svaene slakere, og for en stor del lettgått, delvis på grunn av fortsatte svapartier. Ved ca 860 moh kom vi til en rygg som gikk på tvers av vår gangretning og her traff vi på blåmerket løype som gikk i vestlig retning, et lite stykke lenger fremme i vel mye nordlig retning i forhold til sørlige løype som vi hadde tenkt å gå fordi denne i turrapporter var beskrevet som mindre kupert enn nordlige løype. Ved nærmere konsultasjon av GPS viste dette seg å være en "connecting" sti mellom sørlige og nordlige rute. Vi valgte å fortsette, og fra en høyde kunne vi se Trongedalsnuten med det karakteristiske tårnet for første gang. Perfekt turvær med strålende sol og en kjølende bris fra nordlig kant.
Nordlig sti var definitivt ikke "den rette linje" og hadde flere omgåelser av små tjern og ikke minst flere bratte rygger på tvers av gangretningen hvor vi gjentatte ganger måtte bratt ned med tap av høydemeter.
Etter knappe 4 timers gange var vi endelig framme og kunne ta Trongedalsnuten og det eiendommelige metalltårnet på toppen nærmere i øyensyn. Det var ikke fritt for at assosiasjonene løp en smule løpsk i forfatterens muligens overopphetete hjerne omkring høyden 929 særlig da Arve kunne bekrefte at joda; Mazda sin største modell het 929; attpåtil 929 Hardtop (ikke helt feil det heller..) Coupe


Vid utsikt, til stort sett for oss ukjente litt pregløse fjellområder, men vi klarte da å peke ut Himmelsyna og Hovdefjell i Vegårdshei med den ruvende masten. I sørlig retning kunne vi se havet flere steder.
Tiltrengt niste i le like under toppen før vi la i vei på returen, denne gang definitivt via sørlige rute.
Lettgått i starten, men også her omgåelser av tidligere nevnte bratte rygger. Alt i alt var nok likevel sørlige rute hakket enklere med mindre opp og ned enn nordstien hadde vært; sørlige rute(Rute 2) herved anbefalt. Greit ned svaene og tilbake til bilen, hvor våre veier skiltes. Tusen takk til Arve for trivelig turfølge til min siste kommunetopp i Agder. Trongedalsnuten er en av relativt få kommunetopper på Sørlandet hvor man kan oppnå noe i nærheten av virkelig fjellfølelse.
Et par kilometer nedover dalen ble jeg oppmerksom på et ambulansehelikoper som stod parkert like ved veien og litt lenger nede brann/redningsbil og ambulanse. På NRK nyheter litt senere ble det opplyst om en drukningsulykke i elvekulp hvor en mann av utenlandsk opprinnelse tragisk nok hadde mistet livet. Akk så kort vei mellom sorgløs naturopplevelse og bunnløs fortvilelse!