Bårdsgården-Trollheimshytta ad omveier (10.07.2022)
Written by j_snorre
| Characteristic | Hillwalk |
|---|---|
| Duration | 8h 58min |
| Distance | 40.3km |
| Vertical meters | 2,921m |
| GPS |
|
| Ascents | Søndre Storlifjellet (1,554m) | 10.07.2022 16:29 |
|---|---|---|
| Midtre Storlifjellet (1,583m) | 10.07.2022 17:04 | |
| Nordre Storlifjellet (1,488m) | 10.07.2022 17:25 | |
| Sprikltjønnknubben (1,175m) | 10.07.2022 18:44 | |
| Sørvest for Bollen (1,231m) | 10.07.2022 19:58 | |
| Bollen (1,249m) | 10.07.2022 20:07 | |
| Østre Salen (1,046m) | 10.07.2022 20:52 | |
| Grøafjellet (1,139m) | 10.07.2022 21:57 | |
| Visits of other PBEs | Bårdsgarden (635m) | 10.07.2022 14:07 |
| Trollheimshytta (540m) | 10.07.2022 23:05 |
Dag 1 av todagerstur i Trollheimen (dag 2 Trollheimshytta - Trollhøtta - Mellomfjellet - Bårdsgården).
Da det midt i tidenes mest regntunge juli plutselig så ut til å åpne seg et kort værvindu, fikk jeg søkt meg fri fra familieferien i en og en halv dag å forsøke å gjøre ferdig det som stod igjen av topper i området rundt Trollheimshytta. Selv om ruta jeg hadde planlagt var nokså lang og ambisiøs for en relativt utrent kropp, ble det sen start fra Bårdsgården for å få mest mulig tid med ungene på formiddagen.
Værvinduet hadde riktignok ikke åpnet seg helt da jeg startet i totida, og skydekket lå fortsatt ned på 1200-1300 meter. Selv om det var vått i terrenget, var første del av stien opp til stiskillet mot Holbruna relativt tørr og fin. Deretter gjorde mye smeltevann og siste dagers nedbør at det ble en fuktig affære på stien gjennom småskogen opp mot Holbruna. Her kom også dagens første elvevading, og jeg mistet stien et lite stykke pga. en del store snøfelt.
Deretter var det stort sett bart og fint langs stien mot Fagerlitjønna som jeg forlot på ca 1250 moh for å følge ryggen videre over de tre Storlifjell-toppene. Her var det en del snøfelt og etterhvert kom jeg også inn i skydekket med tidvis nullsikt over 1400 moh. Sørryggen mot 1554 var uansett en fryd med sjeldent fint underlag, og anbefales på det sterkeste. Videre over de to neste toppene var der litt mer steinur, som for anledningen var nokså sleip, men ganske lettgått. Ned igjen mot Hyttdalen kunne jeg følge snøfelt den første delen, før dagens heftigste elvepassering stod for tur over Folda. Her stakk sola også gjennom, og den holdt meg med selskap resten av turen.
Deretter var det stiløst, men greit terreng over Sprikltjønnkbubben og de to Bollen-toppene.
Avstikkeren oppom Søndre Salen gjorde at jeg fikk gleden av å krysse den flomstore elva som renner ut av Salsvatna to ganger. Det var helt uproblematisk, men føltes en smule unødvendig kun for å få med seg den nokså ubetydelige knollen som Søndre Salen må sies å være. Området rundt Nedre Salsvatnet og de østlige Fagerdalsvatna så for øvrig ut som ei skikkelig fiskeperle som kan være verdt et besøk for de som orker å gå litt.
Siste kneika opp til Grøafjellet, en av de mer vekkgjemte og ubetydelige 1000-metringene i Møre og Romsdal, gikk i våt mose. Gleden over å vite at jeg snart aldri skulle måtte tenke på Grøafjellet igjen gjorde likevel sitt til at oppstigninga føltes lekende lett på tampen av en nokså lang ettermiddag.
De siste kilometerne til Trollheimshytta ble tempoet skrudd opp i håp om å rekke å handle litt i kiosken før den stengte. Til tross for tidenes våteste og mest gjørmete sti, rakk jeg frem akkurat tidsnok til at jeg fikk huket tak i sistemann i betjeninga som var oppe og fikk sikret meg en øl og litt snacks som ble fortært alene i lyset fra peisen i hovedstua. Den timen alene foran peisen var en soleklar terningkast 6, og kan fort ha vært sommerens absolutte høydepunkt.
User comments