Rondane rundt-60 årsgaven til meg selv (29.06.2022)

For to år siden bestemte jeg meg; Hvis formen holdt skulle jeg gå Rondane rundt på ett døgn, når jeg ble 60. Og nå var dagen kommet!

02.08. Turrapport

29.06.
Turfølge.
Arne som skulle hjelpe oss med å finne riktig trasé mellom Vesle- og Storsmeden, og Tore (Mortensen) som skulle være min hare gjennom turen.

Turen startet litt før halv ti, etter en god frokost på Rondvassbu. Og i nydelig vær gikk det lett og fint opp til Veslesmeden. Riktig trasé gjennom det vanskelige punktet mellom VS og Storsmeden, gikk også fint når Arne loset oss gjennom det. Punktet er merket med gul trekant i 2K-boka.
Rutevalg: Når du kommer fra VS; Hold til høyre rundt "nesen", så inn til venstre og rett opp!
(Sist jeg gikk der, gikk vi for langt ut til høyre hvor vi endte med å klyve opp ei ekkel renne).

Etter å ha besøkt Storsmeden, ble det en god matpause før vi tok farvel med Arne, som vendte nesa mot Rondvassbu.
Nå var jeg veldig spent på om det lå i snø i den bratte renna som måtte forseres før oppstigningen til Trolltinden. Og flaks for meg som er en skikkelig pyse på snø; snøen lå helt ned til stien, men ikke over!
Etter Trolltinden, ventet den STORE ura. Vi håpet snøflanken var lang nok til å hjelpe oss gjennom det meste av den, men der var det ikke mye hjelp å hente. Og vi gjorde den "vanlige" tabben, tok for tidlig til høyre! Det føltes som om vi aldri skulle bli ferdig med ura!!
Og nede ved Langholvatnet i Langholet, måtte Tore gi seg. (Slik som andre harer gjør...)
Formen var ikke på topp, da han hadde vært syk helga før!
Men, jeg var ved godt mot, og glad for at han fulgte meg gjennom det partiet på turen som var mest luftig. Så jeg tok farvel med Tore og startet på den lange og kjedelige strekning etter Verkilsdalen/Dørålen. Tre elver måtte krysses, da det hadde regnet mye dagen før, og sola tinte masse snø denne dagen. Den første elva klarte jeg å krysse med skoa på, etter litt leting. Men for å komme over de neste to, måtte jeg ta av både bukse og sko.
Så gjorde jeg megatabben!! De to forrige gangene jeg gikk denne turen, hadde vi en lang pause, før vi startet oppstigningen mot Digerronden. Men nå følte jeg at jeg hadde hatt nok pauser i forbindelse med vading, og at behovet ikke var der! Men, jeg fikk ikke gått mange høydemeter før jeg rett og slett møtte den berømte veggen!! Jeg skjønte IKKE hvordan jeg skulle komme meg på toppen av Digerronden!
Heldigvis ringte Arne da det var på det tøffeste, -noe som hjalp veldig! Og han ringte meg en gang til før han la seg, i 23-tida.
Etter Digerronden, ble det tung jobbing! Jeg ble "kvalm i hodet mitt", for hver neste topp som dukket opp. Jeg klarte heller ikke å få til flyten nedover, noe som pleier å fungere bra, og som jeg synes er morsomt! Kanskje litt på grunn av at jeg gikk alene, og dermed var ekstra forsiktig, men mest på grunn av at jeg var sliten. Det krever også energi å være alene om rutevalgene.
Etter hvert gikk jeg veldig sakte, i stedet for å prøve å gå fort, for så å stoppe på hver 20. meter. Prøvde av og til å presse ned noe mat og drikke.
Da jeg endelig var oppe på Høgronden, ble det litt lettere mentalt. Jeg bestemte meg for å ta en halvtimes pause nede i Langglupdalen før jeg startet oppstigningen til Rondeslottet.
Nede i Langglupdalen tok jeg på alle klær og pakket meg inn min superlette fjellduk. Satte på alarm, da jeg var redd jeg kom til å sovne. Fikk faktisk selskap av ei lita mus som passerte meg der jeg satt.
Og så var det bare å gå på! Rondeslottet er liksom en milepæl. Når toppen er nådd, vet du at resten sannsynligvis vil gå greit. Og jeg gledet meg til å følge merket sti. Men, -det var litt kjipt å måtte ta av sko og sokker, for å komme over elva, rett etter start.
Og det gikk tungt opp den lange bakken mot toppen. Jeg tenkte at nå kommer jeg ikke til å klare runden på 24 timer. Bestemte meg for at jeg uansett skulle besøke alle toppene, for jeg hadde ikke vondt i beina/kroppen ellers, noe jeg var veldig fornøyd med. Det er jo alltid et usikkerhetsmoment når man går så mange høydemeter!
Når man går alene, føles tida veldig lang! Så da jeg endelig sto ved toppvarden, fikk jeg meg en gledelig overraskelse; jeg hadde brukt under to timer opp! Og da skjønte jeg at det var mulig å rekke runden innen 24 timer. En herlig oppdagelse!
På Rondeslottet var det surt og kaldt, men i ly av varden fikk jeg med meg en flott soloppgang.
Selv om kroppen fortsatt var dønn sliten, gikk det lettere nå. Og da jeg endelig sto på turens siste topp; Storronden, var jeg faktisk i stand til å småløpe litt ned til Rondvassbu. Og selv om jeg ikke klarte å glede meg slik jeg burde over å ha gjennomført turen, var det godt å sette seg ned utafor Rondvassbu i solskinn litt før 0730 på morraskvisten!
Arne ble i alle fall overrasket da han på vei til frokost fant meg der ute. Etter siste samtale var nok ikke det forventet ;-)

Til slutt: Uten hjelp fra Arne og Tore, hadde jeg ikke klart å gjennomføre denne turen!
Og takket være mine gode naboer Inger Lise og Harald Stener på Rena, kunne jeg
trene meg opp uten å måtte ta hensyn til Anton, hunden min.
Å være så sliten var en helt ny opplevelse. Jeg fikk virkelig testet syken min!

Div.
15 brødskiver; Alt for mange. Spiste kanskje 8. Bedre med mye forskjellig, for å orke å spise.
Peanøtter smakte godt. Små, smurte knekkebrød jeg kjøpte, smakte godt.
Cola som "medisin" smakte brukbart men ikke så godt som jeg tidligere har erfart når man er sliten!
Sjokolademelk var lurt å ta med, og litt energisjokolade.
Denne gangen tok jeg ikke med jetboilen, så det ble ikke Real turmat og kaffekoking.
Gikk greit uten.

Klærne fungerte. Knebukse, ullstilongs, ullskjorte, dunjakke, fleece-genser, lue, votter og vindsekk.

Powerbank

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer

© Turid JM Athammer