Ikke gå denne ruta med tungsekk... (10.06.2022)  

© Rune Olsen

Fredagsfri; kjapp mysing på PB-kartet, store klunker nattsvart kaffe og plutselig datt pekefinger'n ned på Lomtjørnfjellet.
Vel, bare å peise på oppover til Tuddal og videre innover og opp mot Kovevatnet.
Et lite stykke før demninga fant jeg en liten p-lomme jeg parkerte på, litt smør på flesk der...men nok om smør og flesk, fram med tungsekken og kikka oppetter lia....."Nei veittu hva, jeg bare peiser rett på jeg!" Høres jo ut som en glimrende ide når man er født med gode ideer....om det var en god ide å føde meg derimot, kan vel kanskje diskuteres......
Joda, i starten gikk det som kniv i bordlunka smør, men oppe ved svahenget fleska det seg tel.
Pottetett fjellbjørkkratt, ur og våte svakanter i etasjer, ikke noe stress med dagstursekk men med tungsekk, en helt annen sak. Terrenget og krattet dikterte hvert eneste idiotiske valg jeg kunne velge imellom....lav åling gjennom vissvass ble snart en vane, satt også delvis fast et par ganger men rå kraft fikk meg ut av knipene, mye smør og flesk i kosten må vite....
Karra meg med sneglefart oppetter og utfordringene fortsatte å stå i kø hele veien. Et par ganger måtte jeg pælme tungsekken opp en etasje for så å klyve etter, ikke så gæli det, men å sette på seg sekken igjen i det terrenget var mildt sagt vanskelig. Her vil man ikke miste balansen og en full tungsekk er vel ikke av det mest balansevennlige produktet jeg veit om heller....
Svetten rant, musklene verka og kvist og kvast og annet "utøy" hang fast i sekk, hår og tøy....da er du på ordentlig tur veittu!
Altså, det er ikke mange høydemeter eller lang distanse opp mot toppen men dette kjentes ut som flere mil.
Må ærlig innrømme at det kjentes helt herlig ut å runde skrentkanten og entre det åpne landskap og kjenne en lett bris i det gjennomsvette fjeset.....kort pause var fortjent i min bok.
Etterpå var det planke opp til de små flotte og innbydende tjernene oppe ved toppområdet.
Fant en helt herlig plass ved et av tjerna med super utsikt til Bonsnos og Gaustadtoppen.
Fiska fram to svette bayer og tok ansvar, rett i vannkanten med de....det viktigste først ;-)
Rigging av camp med påfølgende lang strekk i lyngen gikk usedvanlig smertefritt, spesielt det siste...
Etter å ha strekt det lille som var igjen av flesket etter turen opp, tok jeg turen opp til toppunket. Herlig utsikt til Brattefjell-Vindeggen må vite. Mye flekksnø oppe i de liene enda.
Tilbake til leiren møtte jeg på mine nye naboer, ei smørblid kaklende fjellrype og og to gretne lemen som ga fra hissig kjeft før de dro kjapt inn i hula si og dro for gardinene...så de aldri igjen.
Etter en staselig middag, og nei det var ikke smør og flesk, tok jeg meg en fjellvannkald bayer, helt nydelig....tok så den siste halvliter'n med på solnedgangstur. Et perfekt forhold, dog veldig kortvarig....

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Ble et minneverdig dynamisk solnedgangsskue med lyskanoner gjennom mørke truende skyer.
Ble sittende helt fram til mørket før jeg tuslet tilbake til camp, putta gebisset i vann og entret bevisstløs tilstand.
Ble vekt tidlig av den blide kaklende naboen men orka ikke kakle tilbake,
Lå og sløva fram til 8-tida før det ble velkjent frokost med filterkaffe og kokte egg av varierende tilstand, litt knekkers og byggryn. Ei god dose snus til dessert. Trenger ikke mer enn det!
Etter ei lang sløveseanse i lyngen begynte det å tette seg til med regntunge skyer og for en gangs skyld fikk jeg en god ide, ja tenk det, nedrigging for som f...
I det alt var trygt forvart i sekken, fikk jeg den første dusjen på turen.
Valgte selvfølgelig en annen rute ned enn opp, men ikke tro at det var brelett nedstigning, spesielt nå som det var vått...mye ur i bratta. Gikk usedvanlig forsiktig nedover og bremsemuskla fikk jobbe på høygir. Måtte også ty til litt aking med tungsekken nedover.
Ikke like krattete her men fortsatt krattete. Gjennomblaut av både svette og vann entret jeg endelig veien der nede, bremsemuskla pumpa, klær og utstyr så ut som de hadde vært i krig, for en tur....var storfornøyd da jeg kom fram til bilen. En tur jeg kommer til å huske :-)