Travers av Bukkehø og Vestre Bukkeholstindar fra Geitsætra (05.06.2022)
Written by Kaare_70
| Map |
|
|---|
| Ascents | Bukkeholstinden V1 (2,166m) | 05.06.2022 |
|---|---|---|
| Bukkeholstinden V2 (2,166m) | 05.06.2022 | |
| Bukkeholstinden V3 (2,161m) | 05.06.2022 | |
| Bukkeholstinden V4 (2,166m) | 05.06.2022 | |
| Bukkehøe (2,314m) | 05.06.2022 | |
| Bukkehøe N2 (2,078m) | 05.06.2022 | |
| Nørdre Bukkehøe (2,100m) | 05.06.2022 |
Dag 2 av pinseturen 2022.
Etter gårsdagens flotte langtur rundt Skardstind, hvor det ble for langt å få med seg Vestre Bukkeholstind V4, bestemte vi oss like godt for å ta en ny langtur over Bukkehø og de Vestre Bukkeholstindane. Værmeldingen for dagen var nemlig ypperlig, og en finværstur til Bukkehø stod høyt på undertegnedes gjøre-liste etter skoddeturen dit i 2010.
Etter en makelig morgen startet vi fra leiren ved Geitsætra i 0930-tida. En halvtime oppi lia kunne vi ta på oss skiene, og etter ytterligere tre kvarter fant vi ei snøbru til å krysse Søre Illåa ved 1350m-koten. Etter en pause gikk vi rett nordover og fulgte bekkefaret fra den nordlige breen opp til brekanten. I motsetning til turen i 2010 ønsket vi nemlig å få med oss de nordlige toppunktene Nordre Bukkehø N1 og N2 og den flotte utsikten mot øststupet på selve stortoppen.
Her under Svarttinden på om lag 1800 moh fikk vi dagens fineste og mest overraskende naturopplevelse, nemlig en hare i firsprang oppover snøfonna. Først lurte vi på hva den gjorde helt her oppe, men så viste det seg å være mye lav i området, til godt over 2000 moh. Lenger nede hadde vi sett en lirypestegg i vårdrakt, og oppunder Bukkehø holdt en tillitsfull snøspurv oss med lag.
Kl. 1330, etter fire timer på tur, var vi på sekundærtoppen N2, og her ble det tid til en god strekk i herlig sol og ditto omgivelser. Utsikten her er nemlig fantastisk både mot Skardstind med Illåbandet og mot øststupet på selve Bukkehø. Men vi var spente på den kvasse eggen opp til hovedplatået, som i tillegg var dekt av nysnøen som kom for noen dager siden. Den noe høyere sekundærtoppen N1 ble greit passert før oppstigningen langs eggen. Snøen her var fast og fin, og med isøksa, tida og den høydesterke kameratens hjelp kom også jeg meg opp. Dermed var turens første utfordring overvunnet, og vi kunne enkelt fortsette de drøye 150 hm til topps på Bukkehø. Her toppet vi ut ved varden kl. 1545 og kunne gratulere hverandre med fullt rundskue fra denne dominerende kremtoppen. Det er ingen overdrivelse å si at stemningen var høy!
Men vi skulle videre sør- og østover til de Vestre Bukkeholstindane, og her visste vi at turens andre utfordring ventet, nemlig den bratte nedgangen fra Bukkehø-platået til Vakkerbandet. Etter nedrenn så langt vi kom sørover platået, tok vi skiene på sekken og fortsatte 60-70 hm videre nedover i urda. Her kunne vi heldigvis traversere i super snø bort til Vakkerbandet, og undertegnede kunne nok en gang puste lettet ut. Herifra var det ikke lange vegen bort til Vestre Bukkeholstind V4 som siden sist vi var i området i 2017 har blitt «oppgradert» til pf≥30m. Her toppet vi ut kl. 17, etter 7 ½ timer på tur, og det ble tid til enda en god pause i de fine forholdene. Både Bukkehøs øststup og rekka av Bukkeholstindar videre østover tok seg meget godt ut herifra.
Ned fra V4 var det greit, men overraskende bratt. Videre østover V3-V1 gikk det programmessig, og de andre fikk dessuten med seg den lille sekundærtoppen i nord. Den eneste utfordringen var nordsida på V2 som hadde en litt bratt og hard snøegg, men igjen kom jeg meg opp med isøksa og den høydesterke kameratens hjelp.
Vel over den avrundete V1 tok vi ned mot Søre Illåbre fra skulderen sørøst for toppen. Det var både bratt og drygt, og vi måtte tråkle oss ned mellom oppstikkende steiner i stadig tyngre slush i sørhellinga. Men vel nede i brekanten fikk vi et flott nedrenn så langt snøen gikk, bare avbrutt av en god pause i kveldssola nedenfor brefronten.
Tilbake ved teltet til solid kvelds med egg og bacon etter om lag 17,5 km, 1500 hm og 11 ½ flotte timer på tur.
User comments