Kjørte plussen fra Sogndal til Råholt ungdomsskole med avreise kl 02.30. Utrolig hvor lett det er å holde seg våken og kjøre bil når en har some big American walls i andre enden av bilturen. Herman sov litt i bilen, men våknet litt til over et glatt Hemsedalfjell på sommerdekk. Gikk bra det også. Bilen ble plassert på den vanlige hustler parkeringen på ungdomsskolen (i skrivende stund på SF airport er det uvisst om den står der fortsatt like hel og uten å bot) og så tog inn til OSL. Seeeeig flytur via København til San fran og rimelig kake når vi kom frem på andre natten uten noe særlig søvn. Ble hustla bra av en taxi sjaffør i vår jetlag rus, men kom oss til hotellet vårt. Fikk hentet bilen vår. En ekte American van fra et flyttefirma, Uhaul. En bensinslukende dråg, som gjorde jobben. Karva rundt i SF til fots, og fikk helt noia over mengden av rusa og uteliggende skjebner. Skal aldri tilbake til den byen igjen. Helt forferdelig opplevelse. Husker SF som veldig fin når jeg var der sist, men noe har skjedd. Våknet kl 4 neste morgen, lysvåken. Bare å komme seg i uhaulen og legge avgårde mot the Valley. Fikk kjøpt diverse nødvendigheter på veien, som beverage buddy (bæsjebøtte), et mobilabonnement uten dekning og en god del pancakemiks og boksmat. Rulla lett og lekent inn i nasjonalparken uten forhør av noen rangers. Hun skulle bare vist at vi på ingen måte hadde tenkt oss å forlate dalen igjen og hellere lure oss til ene natten etter den annen. Første syn av El cap, ga som vanlig bakoversveis og Herman kjente allerede eksponeringen.
Vi hadde ingenting å miste, og måtte få jobben gjort, så climbing permit for half dome var bestilt for neste dag. Fikk hentet den og Johnny i skranken overbeviste oss om at vann måtte vi bære med oss fra dalen. Vi gjorde som vi fikk beskjed på og fikk pakket en diger sekk med 18 liter vann og mat for 1,5 dag. Sov på backpackers camping før avreise into the wilderness. Det var smidig og vi la igjen noen ting i en bjørnekasse der til vi kom ned igjen. (dumt, ikke gjør det) Neste dag la vi avgårde litt utpå dagen mot de beryktede deathslabs med vannfylte og blodtunge sekker. Hadde i tillegg med 3 tau fordi vi ville fikse tau så langt som mulig første kvelden. Oppstigningen var brutal! Sånn alvorlig tung! Hang litt råtne tau her og der, fulle i strømpekutt og knuter. Dro som faen i de. Gikk bra. 200 høydemeter fra innsteget kom det to klatrere nedover. Vsr ikke det Eirik og irmeline. Ohh yes. Mega random. De hadde støta opp i ett 18timers push og franska seg opp. Respekt! Så bra slitne ut, men ved godt mot. De kunne fortelle at det spruta ut en foss ved innsteget. Selvsagt! Vi hældte ut alt vannet vi hadde og kunne spasere siste delen med letthet. Fikk fyllt alle 18 liter på 3min ved innsteget. For faen Johnny rangerboy, der bomma du litte gran på hjemmecragget ditt. Skal huske den når du kommer til Hurris. Fant leken bivyspot under veggen ved siden av to andre hyggelige karer. Vi la så i vei oppover veggen for å fikse de første lengdene. Vi franska oss opp og klatringen var ganske grei. Al ære ble lagt til side, så om noe føltes litt hardt dro vi bare i en sikring. Oppdrift som gjaldt. Fiksa de fem første lengdene og gikk til køys. Vekkeklokken på 04.00 og avmarsj kl 5 opp tauene våre. Kvelden før nå vi lå under veggen kom det to badehoppere dundrende ned veggen rett før solnedgang. Nå rett etter soloppgang kom det jaggu en ny gærning og denne gangen med wingsuit. Han fløy gjennom et skar litt på høyresiden. Av oss. Helt sinnsykt nerme træer og fjell.
Blir nesten litt psyka av at folk dætter ned veggen når vi gjør alt vi kan for å klore oss fast. De to andre klatrere begynte ca en time etter oss. Når vi hadde heist de to første lengdene kastet vi ned ene tauet vårt, så vi slapp å drasse på det. Kom raskt opp i noe klyveterreng som var helt pyton å heise i, men det gikk nå på et vis ved å assistere heisesekken litt underveis. Så kom første spennende lengde på turen, Robbins travers. Jeg fikk lede den. Pisslett og veldig skuff. Trengte ikke å pendle engang. Bare Aida en boltestige, ble firt litt ned fra en bolt og spasserte bort. Neste boltestige er litt mer mongo og der måtte Herman strekke sin lange armer alt han fikk til enkelte plasser for å rekke fra ene bolten til den annen. Her vsr det i gamle dager en kamin. En ligger som grus nede i dalen nå og har etterlatt en helt blank vegg. Den gamle standplassen hang fortsatt midt på den blanke veggen med noe frynsa taustumper blafrende i vinden. Kjentes uhyggelig ut at fler ton med stein som tidligere var en taulengde, nå bare var borte. Så kom en flott diederlengde som jeg aida, før veggens største spørsmålstegn, en pendeltravers uten noe å pendle fra. Hadde sett noen folk dagen før henge oppi der i to timer uten fremdrift, Eirik og irmeline kom seg forbi etter et annet lag hadde styrt på i evigheter og fixa tau til de og Kvambekk sin rapport fortalte om et syltynt tau som røk når han skulle forbi. Jeg aida meg opp et par bolter og kunne se bort til kaminen jeg måtte meg bort til. Helt blank vegg bort. Aida meg opp to pinnscar lommer over siste bolt og kom meg nå litt høyere end hyllen i kaminen. Løsningen ble nå å knyte en kile på enden av heisetauet og rett og slett kaste kilen bort mot en sprekk i hyllen. 4.kastet satt den. Jævelig fett. Ikke hver dag en kaster racket på steinen for å sikre. Kobla grigri og jumar på heisetauet nedaida de to sikringene og rensa de, og jugga opp heisetauet mens Herman ga slakk på hovedtauet. Kjentes etterhvert litt spennende ut om kilen skulle poppe. Hadde blitt en episk pendel tilbake da. Kilen satt og stand ble satt. Easy. Herman pløya neste to lengdene opp kaminterreng og linka som en helt. Glad jeg slapp å lede de. Husker ikke neste lengdene, men tror de var greie. Én lengde igjen til big sandy som skulle være fun. Jeg klatra meg opp i noe 5.11 riss som betyr grad 10000 i Yosemite og måtte blodfranske meg opp. Lite fun. Klar for natt på big sandy som ikke var så big. Ble vell så som så med søvn, men funka. Flott kveld med solnedgang og wraps og greier. Neste dag begynte med the zig zags. Hardt i friklatre, men vi hadde jo stiger daaa. Fikk hekla oss opp her innom den fete standplassen the alcove hvor føratebestigerne sov. Det må ha vært krise. Nede i et kileforma hull. Så kom endda et hot spot på ruten. Thank god ledge. En rimelig famøs taulengde. Jeg fikk æren. Så lett ut å spasere bort over der, så jeg la i vei med godt mot. Hørt mye om krabbing og armgang bortover der. Skjønte ikke greie og snek med sideveis bortover med ansiktet mot veggen. Men plutselig ble det jaggu kjipt. Veggen dytter deg lissom ut og hyllen blir veldig smal. Klarte plutselig ikke å gå tilbake og ihvertfall ikke bøye meg ned for å sikre. Psyka meg bortover med museskritt,og trodde jeg skulle bli dytter utfor mange ganger. men kom meg forbi oppreist, for en seier. Lengden ble avslutter med en dritt kamin, som ikke var særlig kjekk. Bare å blodcrimpe. Herman fulgte med stil og gikk for armgang under hyllen. Soft. Neste lengde var en rar sva, boltestige med et skyhookmove lengde. Herman lirka seg opp her og tok faktisk er halveis fall i skyhooken da hans neste sikring poppa når han tråkka opp i den. Wildness. Standplassen hans var et junkshow av diverse drittsikringer. Nå var det bare en svalengde igjen som var helt grei å gå i fri. Hurra på toppen og heltemottakelse av kinesere og annet godtfolk. Gikk ned kablene som akkurat hadde blitt satt opp etter vinteren. Syke greier. Vanvittig glatt nedover her og veldig bratt. Må være folk som sklir ned og slår seg ihjel her. Mye ymse nike free folk på vei oppover uten kontroll. La fra oss sekkene og gikk ned til innsteget for å hente andre tauet og en sekk, for så å gå opp igjen og gå normalveien ned. Deathslabsa frister ikke til gjentakelse. Ble en seig nedovertur som satt i benene flere dager etter. Resten av ferien vår i Josemæjten kunne vi stråle oss i glansen av den ikoniske veggen du ser fra store deler av dalen. Veldig deilig å få det unnagjort. Nå var vi igang, og taulaget var helt klart sultne på mer.
User comments
Magisk!
Written by SturlaS 04.06.2022 14:30Dette var en supertur!