Fløtatinden (30.04.2022)

Hvorfor Fløtatinden?
Lørdag 30. april (2022) stod en klassiker for tur. Fløtatinden er på manges “bucket”-liste. Klassifisert som en utfordrende, men fullt overkommelig tur i standard oppslagsverket “Trygge Toppturer”. Med sine 1500 høydemeter er den en av de lengste og høyeste lett tilgjengelige toppene i Midt Norge.
Dette ble på mange måter en veldig spesiell tur ettersom Turola gjennom sitt virke som politiker også er sertifisert som vigsler. En dag i vinter fikk jeg en hyggelig epost fra Ole og Karen som spurte om jeg ville vigsle dem på en fjelltopp. De har vært på Fløtatinden flere ganger og jeg ville svært gjerne dit så valget var enkelt og datoen ble satt - og vi gikk lenge og skulte på værmeldingen.

Hvor og hvordan
Jeg fikk med meg turkollega Arild som en ekstra bryllupsfotograf og vi dro ned fra Trondheim på fredagskvelden og fikk en kveld på byen i Sunndalsøra før vi tok kvelden på sjarmerende Trædal hotell.
Opp tidlig morgengry og en 30 minutters kjøretur fra Sunndalsøra inn til bunnen av Øksendalen og startstedet ved parkeringsplassen ved DNT hytta Brandstadbu. Lett å finne, god plass og gode toalettfasiliteter.
Der møtte vi brudeparet Ole og Karen, forloverene Jakob som hadde kommet helt fra Umeå og Katharina helt fra Uppsala. Brudeparet hadde også med seg fotograf Paul så denne turen ble godt dokumentert.

Hva trengs?
Fløtatinden er en av de lengre toppturene i Midt-Norge. Det er fullt mulig å komme seg opp med vanlige fjellski, men turen ned igjen er 1000 ganger enklere og mer morsom med toppturski. Området er skredutsatt selv om den vanlige ruta til Fløtatinden normalt er regnet som trygg. Standard skredsikringsutstyr og klær etter forhold og årstid er en selvfølge. Du skal høyt til fjells så ha alltid med litt mer klær enn det som føles som riktig i dalbunnen.

Turen!
Første delen av ruta følger en traktorvei over elva ved et minikraftverk ved parkeringsplassen på Brandstad, logisk og lett å finne uten at merkingen er overdreven.
Det første man kommer til rett over brua er minnesmerket etter de to tragiske ulykkene som bør være en påminnelse om at bratte fjell innebærer en skredfare.
Fire unge menn omkom i Kannsdalen 14. april i 2014 da de ble tatt av snøskred. Vi skal ikke inn i Kannsdalen på ruta opp til Fløtatinden, men startpunktet er det samme og vi ser rett inn i den bratte Kannsdalen på vei opp fra dalbunnen.

9. april i 2017 omkom en ung kvinne da hun falt ned fra toppen av Litlskjorta etter et skavlbrudd. Litlskjorta er en av de markante toppene vi ser mot nord på veien opp mot Fløtatinden. En påminnelse om å være ekstra forsiktig i bratt terreng og holde seg langt unna kanter uten at du vet nøyaktig hvor stort snøoverhenget er over fast fjell.

Ettersom Fløtatinden er en populær vårtur må man være forberedt på å bære skiene et godt stykke opp i lia langs traktorveien før man treffer permanent snø. Vær også forberedt på at du må krysse minst en stor bekk/liten elv, men det er lett å finne grunne vadeplasser. Ikke nødvendig å skifte sko.
Brudeparet hadde valgt seg Fløtatinden nettopp fordi de har gått turen flere ganger før og aldri før hadde de truffet snø så tidlig så sent i april. Godt nede i skogen kunne vi ta på ski og begynne å klatre.
Det er ikke T-merket rute opp, men det er en logisk rute å følge den brede og jevne dalsiden opp mot Saufjellet. Det er ikke så bratt at man må traversere i store “buer”, man kan nesten går rett opp den strakeste veien og holde litt til venstre mot sør for ikke å ta ut for mye høyde over Saufjellet.
Når det flater litt ut mot “toppen” åpner det seg opp og Fløtatinden står frem og den logiske ruta opp blir lett synlig. Man følger ryggen opp mot høyden som på enkelte kart bare er merket med høyde 1301. Så følger man ryggen i en bue rundt en avstikker fra Ljøsåbotnen. Man vil ikke komme for nær den kanten så det er lurt å holde seg godt inne på den brede ryggen.
Brudeparet fortalte om en tur hvor de faktisk snudde her oppe på grunn av tåke og dårlig sikt som gjorde at de ikke stolte på avstanden til de bratte hengene/stupene man har på begge sider over ryggen.
Over høyde 1301 flater det litt ut igjen før man begynner på selve den nordvendte hovedveggen på Fløtatinden. Denne dagen var toppen innhyllet i skyer slik at vi bestemte oss for å trekke mot høyre og gå opp på et lavere punkt enn selve toppunktet, litt ovenfor varden som markerer enden på ryggen mot nordvest.
Der oppe sprakk skydekket opp akkurat tidsnok til at vi fikk noen magiske bilder og et høytidelig vigselsøyeblikk.
Som svært mange turer i dette området er det en spektakulær utsikt fra toppen. Villskapen å se ned i Eikesdalsvatnet og det massive fjellpartiet mot Rauma. Store Venjedalstind og Gjuratinden ses lett mot vest. Mot nord ligger Skjorta, Ryssdalsnebba og Skrommelnebba som imponerende alpine topper som perler på en snor.
Mot sør ser ryggen opp mot Vikesoksa rett og slett fristende ut.

Mange topper nevnt og mangle glemt. Her er det mye å meske seg i for en som er glad i luftige turer.

Etter vel overstått vigselsseremoni med fløytespillende forlover
spente vi på oss utstyret for en lang nedfart. Det første stykket ned selve hovedveggen på Fløtatinden ble en fantastisk opplevelse. Et akkurat passe tykt løst lag på toppen, men fast nok til at vi kunne veksle mellom å kjøre i store fine buer og mer kjappe korte svinger. Rett og slett fantastiske forhold. Etter å ha sklidd over det flate partiet gledet jeg med til den lange og bredde traseen ned forbi Saufjellet og ned mot dalbunnen.
Det skulle vise seg å bli litt krevende. Det skyet over og lyset ble så flatt at det var vanskelig å vurdere både jevnheten i terrenget, underlaget, hvor bratt det egentlig var - og dermed også farten. Flere ganger gikk jeg rett og slett over ende fordi jeg trodde jeg hadde stoppet, men fremdeles hadde litt fart i kroppen.
Nedkjøringen ble ikke så spektakulær som terrenget og snøforholdene inviterte til, men du verden - det ble en flott nedfart likevel, men man måtte ta spesielle hensyn til lysforholdene.

Oppsummering
Vel nede kunne vi slå fast at det igjen hadde vært en storslått opplevelse - ikke minst på grunn av den litt spesielle årsaken til turen.
Fløtatinden er en av de mest omtalte, besøkte og bejublede toppturene på ski i Midtnorge, og det med god grunn.
Selv om området er skredutsatt er ikke denne turen verre enn at den er trygg så lenge man respekterer skredvarslingen og ikke utfordrer skjebnen selv om været er strålende.
Det er en av de lengre turene og en av de få som gir deg 1500 høydemeter.
Brudeparet var unge og spreke svært fjellvante turgåere. Forloveren og fotografen er godt voksne men som nærmer seg 60. Brudeparets forlovere hadde nesten ingen erfaring med Randoneski. I sum viser det at Fløtatinden er en topptur som ikke bør være avskrekkende for noen som har normal erfaring fra fjellturer og er i normal form. Her trengs bare litt tålmodighet og det er ikke nødvendig å være topptrent.

Faktaboks:
Fløtatiden 1711 moh
1511 høydemeter (selv om vi ikke gikk til selve hovedtoppen)
14,57 km (begge veier)
Vi brukte 8 timer og 20 minutter fra start til stopp. Flere turbeskrivelser sier at turen tar fra 6,5 til 7 timer. (Planlegger du bryllup på toppen legg til litt :-)
Men for en normalt trent voksen person i normal form bør du kanskje beregne 7 - 7,5 timer Da har du tid til en god matpause og tid til å ta bilder på toppen.