Rugstadkollen 2022  

Siden denne relativt flate kollen over Skjelbredstrand ikke synes å være beskrevet noe sted tidligere så tok jeg en tur en fin maidag.
Den så egentlig brattere ut, ut fra kartets koter, men viste seg å være ganske lettgått fra alle kanter. Brattest mot øst.
I naiv forventning over at det ikke var tråkket opp sti til en så uinteressant topp så la jeg ut med sykkel fra Nordre Skjelbred og oppover en skogsbilvei langs østsiden av åsen. Målet var å lete meg fram i terrenget via den slake vestsiden. Det viste seg unødvendig, da det hadde vært ganske enkelt å gå til topps fra østsiden. Så ned igjen slentret jeg ned denne siden på 5-6 minutter i lett terreng.

Men så ble det en tur av det da, i hvert fall. Jeg syklet frem til skogsbilveiens ende, og videre stien noen hundre meter da det ble for ulendt med sykkel. Fulgte da stien til fots, og prøvde å finne et passe sted å dreie nordvestover, høyest mulig i terrenget. Det er nemlig veldig store forskjeller i vegetasjon fra 100 til 200 meter over havet i disse områdene.
På kartet ser stien ut til å lede til Dammyrtjern. Jeg tok av fra den etter en del stigning, omtrent på 200m-kota. Herfra var det ganske lettgått terreng på samme høyde frem til punktet vest for kollen der jeg går opp. Det er lett å se hvor, fordi det er et "vannskille" i terrenget inntil kollen.
Bare noen få meter opp skråningen ser jeg stien. Den kommer tydeligvis nordvestfra, kanskje nede fra gården Rugstad, men synes ikke på noe kart helt her oppe. Det er greit å følge den opp til en liten bålplass oppe på platået. Men det er ingen sti bort til høyeste punkt.
Det ligger ganske rett frem over det åpne platået, og er lett å finne i ganske åpen skog. Her har jeg lagt noen pinner i kryss ved roten av ei bjørk som står på dette høyeste punktet.
Jeg tok meg en streif nordvestover for å lete etter utsikt mot Norsjø, men kollen er for slak til å se noe her oppe fra. Trolig må man lenger nedover lia for å finne eventuelle utsiktspunkt.
Så alt i alt en forglemmelig kolle, men sti fantes selvfølgelig. Noen gamle tråkk, kanskje dyretråkk også, er det også spor etter her og der.
Så ble det rett ned stiløst mot sydøst med håp om å gå rett på sykkelen, og det stemte bra.
Et kaldtbad i Fjærekilen etterpå var herlig. 12 grader i ferskvann når det er blitt 16 i fjorden sier sitt om at det fremdeles er smeltevann fra Telemarkkanalen.