Drømmejogg på Otrøya (18.05.2022)
Written by Eirik93 (Eirik Sekkesæter)
| Duration | 4h 08min |
|---|---|
| Distance | 18.8km |
| Vertical meters | 1,671m |
| GPS |
|
| Ascents | Foksåta (632m) | 18.05.2022 |
|---|---|---|
| Grøtet (698m) | 18.05.2022 | |
| Heggdalshornet (684m) | 18.05.2022 | |
| Opstadhornet (737m) | 18.05.2022 | |
| Ræstadhornet (729m) | 18.05.2022 | |
| Ræstadhornet Sør (721m) | 18.05.2022 | |
| Ræstadhornet vest (660m) | 18.05.2022 | |
| Rørsethornet (659m) | 18.05.2022 | |
| Skåla (607m) | 18.05.2022 | |
| Slettheia (635m) | 18.05.2022 |
Dette var en tur jeg hadde gledet meg lenge til å få gjennomført. Fikk med meg Peder på en spontantur da det plutselig dukket opp et værvindu.
Startet turen opp den lange og flotte sherpatrappen opp til Rørsethornet. Varmt, vidnstille og med et hav som lå blankt som et speil ut i vest.
Vel oppe på Rørsethornet kunne vi nyte en magisk utsikt over området. Vi så frem til videre jogg bortover ryggen mot Ræstadhornet i ville omgivelser med en helt fantastisk utsikt 360 grader rundt oss. Stien var som skapt for løping med god flyt og en perfekt kombinasjon av jord og stein. Helt klart det flotteste løpeterrenget jeg har vært borti. En sann glede og nytelse!
Det gikk radig bort til Ræstadhornet. Videre ned i skaret mot Grøtet før en rask oppstigning til denne toppen. Videre ned stien før vi holdt høydedraget bortover mot bunn av Heggdalshornet. Godt å komme inn på tørr og fin sti igjen etter å ha trasket et par kilometer over snøflekker og i blaut lyng- og myrterreng.
Det gikk radig opp til Heggdalshornet før vi vendte nesene vestover og mot øyas høyeste topp - Opstadhornet. Stien over Opstadhornet var en ren løpenytelse på tørr jordsti. Sola sto lavt i horisonten og kastet nydelig og varmt kveldslys på oss og omgivelsene. Beinmuskelaturen begynte på nåværende tidspunkt å bli smått mør, men det ble litt glemt i den euforiske gleden det var å løpe i slikt terreng med et så vakkert kveldslys.
Stakk oppom 635-punktet på den litt anonyme Slettheia da dette er en topp i Moldepanorama-lista. Videre opp på Foksåta og ned i skaret mot Skåla. Nå var det bare å la bena jobbe rolig og jevnt oppover tungt lyngterreng. Turens tyngste mentale parti opp denne skyggesiden med lavt blodsukker og tunge bein.
Vel oppe ble vi møtt av det varme og lune solnedgangslyset igjen. Her kunne vi sette oss litt ned å nyte kjeks og den deilige kveldsstunden. Nå gjensto det bare en siste nedstigning. Vi valgte å sikte oss nedover Tverrberga før vi dro av litt til høyre og kjempet oss gjennom krattskogen ned til veien i Vågsdalen. Fantastisk følelse å løpe den siste etappen til bilen på asfalt etter mange kilometer i ulendt terreng.
Det hele ble et eneste langt og nydelig hverdagseventyr i et strålende landskap på en magisk øy! Nesten vanskelig å skjønne hvor heldig jeg er som har dette terrenget rett utenfor byen.
User comments