Nasjonaldag i Smørstabbtindan (17.05.2022)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Krossbu (1,342m) |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 6h 13min |
| Distance | 14.9km |
| Vertical meters | 1,138m |
| GPS |
|
| Ascents | Kniven (2,133m) | 17.05.2022 |
|---|---|---|
| Sauen (2,077m) | 17.05.2022 | |
| Sokse (2,189m) | 17.05.2022 | |
| Sokse Nordklo (2,182m) | 17.05.2022 |
Våknet til nok en nydelig dag i teltet ved Krossbu. Vi hev på oss klærne. De resterende pølsnene vi ikke orket å spise til middag i går, ble frokost i dag. Klaget ikke på det akkurat.
Etter å ha klargjort sekkene og tvunget beina nedi de stivfrosne randostøvlene (som tok 5 min å få til) satte vi avgårde oppover mot Smørstabbreen med norske flagg på sekken. Jeg hadde trodd det skulle være storinnrykk av folk kvelden i forveien, men det var derimot flere som dro ned enn som kom opp.
Etter 2 år med nedstenging og restriksjoner på nasjonaldagen, vil nok de aller fleste feire i byene. Vel bekomme, sier nå jeg! I ettertid kunne mediene rapportere om et folkehav det ikke hadde blitt sett siden annen verdenskrigs slutt. At noen frivillig ønsker å oppsøke dette fremfor blikkstille tinder som bader i sol, er og forblir en gåte for meg. Et norsk flagg vaiende i vinden på sekken i typisk norsk natur på nasjonaldagen. Ja, mer nasjonalromantisk blir det ikke. En får også kjenne på frihet og selvstendighet samtidig som man tar i bruk verdier som har vært et kjennetegn på nordmenn og Norge i lang tid. Og det er jo også nettopp dette vi feirer denne dagen.
Dagens plan var Sokse, Kniven og Sauen. Vi startet med førstnevnte. På vei oppover Smørstabbreen hadde jeg en lynrask reaksjon da jeg løp etter et objekt som kom seilende nedover. Det viste seg å være en pose nøtter som en av jentene ovenfor mistet. Hun sa jeg hadde reddet den eneste kilden hennes til mat denne dagen. Jeg fortalte at jeg var ganske påskrudd når det gjaldt ting som kom seilende nedover snøen etter at kom utfor samme hendelse med mobilen min på vei opp mot Raudbergsnuten for noen uker siden.
I Bjørnskardet gikk vi så langt opp vi kom med skiene mot Sokse. Her fant vi frem stegjern og isøks. Etter å ha tilpasset stegjernene til Natashas støvler, som selvsagt tok noe tid, var vi klare til å starte oppstigningen. Jeg hørte da plutselig at karen som gikk i front i følget på fire personer som passerte oss, snakket trønderdialekt. Her var jeg ikke i tvil. Det var Christian Nesset. Veldig hyggelig å se ham igjen. Han var på jobb, så jeg forsøkte å holde praten til et minimum på vei oppover. Vi fikk gå forbi dem, og Natasha var reletivt rask opp rennen. Gode forhold her. De tydelige fotsporene som visstnok var her i går, var blitt visket ut etter at en kar hadde kjørt ned her på ski.
Det gikk veldig greit opp til Sokse. For en utsikt. Christian og gjestene kom opp like etter. Vi fikk pratet litt om gammelt og nytt før jeg og Natasha fortsatte ned igjen til skaret. Jeg stakk raskt oppom Sokse Nordklo. Deretter tok vi fatt på nedstigningen. Natasha gruet seg litt til denne, men hun tok tiden til hjelp. Jeg gikk først, og forsøkte så godt jeg kunne å gi tips og råd. Vel nede igjen ved skiene tok vi av fellene og staket bort til Kniven. Natasha var fornøyd og valgte å gå opp til Sauen og vente her.
I bunnen av Kniven festet jeg ski og staver til sekken og tok på meg stegjern og fant frem øksen. I skaret mellom Kniven og Sauen la jeg fra meg sekken. Oppstigningen til Kniven gikk raskt og greit for seg. Store Smørstabbtinden er litt av et skue herfra. På samme måte som Kniven og resten av Smørstabbtindene er et skue fra den.
Ble ikke lenge ved varden før jeg returnerte. Passerte en gjeng som var på vei opp. Tok på meg sekken i skaret og så bort på Sauen. Hadde i grunn tenkt meg bort til en renne som gikk opp til Sauen på østsiden, men snøfeltet bort dit var noe bratt. I tillegg var jeg helt alene her, og det var heller ingen andre som hadde gått denne varianten. Magefølelsen sa jeg skulle returnere samme vei og heller gå opp Sauen fra sør. Derfor gjorde jeg dette. Her oppe møtte jeg ikke bare Natasha, men også Bjørn Tjomsland. Enda flere kjentfolk. Vi stod her en stund og snakket om løst og fast. Solen stekte så heftig at en nærmest kunne kjenne at en ble solbrent. Forsøkte å søre meg inn en tredje gang så godt jeg kunne.
Siden jeg og Natasha skulle kjøre helt til Bergen i dag, måtte vi få ræven i gir. Kjekt å se Bjørn igjen. Vi tok farvel for denne gang før jeg suste ned ryggen på Sauen og nedover Smørstabbreen. Fikk tatt noen fete svinger og tenkte på at det er en skam å dra herfra i et slikt vær.
Tilbake ved Krossbu pakket vi sammen campen vår med soveposer, liggeunderlag, telt og primus, hev skiene i bilen og fikk skiftet til tørt før vi satte kursen videre over Sognefjellet. Heldigvis var Tindevegen åpnet igjen etter et avbrudd på noen dager. I øvre Årdal kjøpte vi en pizza som vi delte i bilen. Ankom Bergen kl 22 denne kvelden. For en fantastisk helg og nasjonaldag. Takk for turen, Natasha.
Kart
User comments