Svarttjernknatten (15.05.2022)

Opprinnelig plan var Manfjellet i Vassfaret, men poteter måtte i jorda og en del anna forefallende vedlikehold måtte tas. Så avreise til fjellet blei seinere og turen kortere.
Tideekspressen parkert ved den fine, lille kjørka i Leirskogenbygda, og allerede her var det klart hvilket utsyn som kom til å prege dagen: Vassfarsfjellet nord, der strekket mellom Storrustefjellet og Manfjellet gjør at det fra denne retningen ser ut som en lang rygg og at det avsindige lågfjellet mellom Manfjellet og Bagnfjellet ikke er så uendelig likevel.
Opp på skogsbilveg mesteparten av turen. Så går en gammal kjerreveg opp fra ei eng, men jeg skjønner ikke hvor den går av og tar rett opp lia. Etter hvert kommer jeg til en topp uten utsikt, men noen meter lenger sør er det igjen fint utover mot Vassfarfjellkjeden i sør. Det forskjøvne Valdres.

© Erlend Råheim

Ned igjen, gjennom en gard der motorsykkel på nevnte skogsveg ser ut til å være fokus. Dumt vegvalg rett ned i Begnadalen, men det er ei anna historie.