Vasstinden (03.11.2012)  

© Hannah Vickers

På denne turen fikk jeg med en gammel vennine Hanna, som har vært på mange turer sammen med meg før i tida. Men sist gang vi var på tur var da vi gikk til Hamperokken om sommeren 2009. Da var det virkelig lenge siden sist og det var hyggelig at vi kunne endelig gå på tur igjen i det flotte Tromsø området.

Vi valgte å gå på en tur til Vasstinden som jeg visste var en kjempeflott tur og som var ikke for lang. Det er alltid bra når det ikke er mye daglys denne årstiden. Vi fikk stort sett oppholdsvær med litt sol og heldigvis ingen nedbør. Etter at vi hadde kjørt til Lauklines, begynte vi å gå opp vestsiden av fjellet. Jeg hadde aldri vært her om vinteren, men jeg forventet at det skulle bli nokså vanskelig å finne den vanlige 'sommer' stien for den var sikkert dekket av snø. Tidlig på turen var det ikke så dårlig å gå, og det var egentlig lettere å komme oss opp igjennom skogen enn om sommeren. Trærne var ikke tykke, og vi gikk på et godt tempo oppover. Men det ble verre høyere opp i skogen. Snøen var myk og dyp og det føltes veldig tungt å gå videre.

Av og til tenkte vi på å ikke gå lenger, men det skulle blitt synd dersom vi bestemte oss for å gi opp og retur mot bilen etter bare en time på turen.

Endelig var den verste delen av snøen bak oss etter 2 timer, og vi kom oss ca. halvveis opp mot toppen. Vi oppdaget at den beste ruten var i nærheten av store steiner som ikke var glatte.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Nå hadde vi bedre utsikt over Kattfjorden og Sørfjorden, og jeg kunne se at Hanna ble veldig imponert. Det var bare midt på dagen, men det virket senere for sola var allerede lav i himmelen. En helt nydelig stemning! Selv om vi hadde brukt 2 timer for å komme oss bare halvveis, brukte vi bare en time igjen det siste partiet til toppen. Her fikk vi gode snøforhold som hjalp oss veldig. Det var litt synd at himmelen var overskyet, men det er noe som jeg ikke skulle klage om! Av og til fant vi litt myk snø nok en gang, men endelig kom vi til toppen etter 3 timer, minst 50% lengre enn om sommeren! Vinden ble litt kraftigere og vi hadde lite lyst for å være for lenge på toppen. Heldigvis kom vinden fra bare en retning og det var mulig å få beskyttelse bak varden. Vi tok noen bilder og spiste litt, men etter hvert gikk vi raskt ned. Nå ble snøforholdene perfekte til å løpe nedover og det var egentlig artig den første gangen på turen :-) Selvfølgelig var det vanskeligere å gå gjennom skogen da snøen ble mykere igjen, men det gjorde ingenting. Og vi hadde likevel en nydelig solnedgang vi kunne se på. Himmelen ble nokså fargerik, spesielt i den vestlige retningen mot Håja. Vi var kjempefornøyde med turen!