Madeira - Pico Grande (01.05.2022)

I går ettermiddag gikk vi øst i Levada dos Tornos

Pico Grande er ikke den høyeste toppen på øya, men den har et markert toppunkt, og et fantastisk rundskue. Vi var på vei mot toppen for to år siden, men måtte snu der det begynte å bli bratt pga tidsnød. Så denne gangen startet vi tidligere.

Vi kjørte opp til parkeringen ved Miradouro Boca da Corrida. Vi ble revet med da vi så at det var etablert en ny sti bortover i skråningen. Stien starter nemlig bratt oppover, og så bratt ned igjen. Veldig bra tenkte vi, inntil vi nådde enden av stien ved et utsiktspunkt. Vi så det bare var stup bortover mot den riktige stien, og måtte snu og starte på nytt.

Det er en veldig sjarmerende sti med god utsikt og passe mye kupert til at det ikke blir kjedelig. Halvveis er det et flatere og raskere terreng før man kommer til stien mellom Encumeada (fjellpasset over den lengste tunnelen på øya) og Nonnenes dal. Man tar til høyre mot Nonnenes dal, men etter bare noen titalls meter må man ta av opp mot venstre. Inne i en skoglund der er det en fin rasteplass. Der stien stiger, innunder fjellet, er det noen fantastiske blå blomster som humlene elsker. Forrige gang var vi der nesten to måneder tidligere, og de blomstret like fint.

© Ånund Sigurd Kvambekk

Det går ganske bratt oppover, ikke farlig, men tungt for pusten. Heidi hadde vært på toppen tidligere, og mente at stien da gikk mer til høyre og slakkere. Vi fant gjengrodde stirester som tyder på at det stemmer. Vi rastet like under toppen.

© Ånund Sigurd Kvambekk

Selve toppen er litt mer krevende, men det er boltet fast plastbelagt wire til å holde seg i. Denne dagen var det dessuten tørt og godt grep.

© Ånund Sigurd Kvambekk

På vei ned tok vi en avstikker mot nord for å sjekke ut en svært krevende sti som går bratt ned og bratt opp igjen til stien mellom Encumeada og den høyeste toppen, Pico Ruivo. Det så spennende ut, men får bli en annen gang.

© Ånund Sigurd Kvambekk

Vi tok samme vei tilbake til bilen og Funchal.