Drøy tur i barskt terreng til Nonsfjellet Høylandet kommune (25.04.2022)  

Etter foregående dags fantastiske tur til Hestkjøltoppen kjørte vi fra Holand i Lierne via Kvelia og Tunnsjøen (inkl en svipp innom Sverige) til Brekkvasselv og etter kryssing av E6 videre på hullete og smeltevannspåvirket grusvei inn til Nessan i Namsskogan kommune. Underveis denne vakre søndagsmorgenen stadige møter langs veien av storfugl i full gang med sine vårlige oppvisninger, og vi fikk se flokker med både røyer, tiur (som ingen av oss hadde sett tidligere) og orrfugl; spektakulært!

Ved ankomst Nessan Gård stoppet vi for prat med Kjell Asgeir Trones som Knut Sverre hadde snakket med i forkant av turen i forhold til atkomst og ruter til Nonsfjellet, som var dagens definitive turmål. Vi ble møtt av far og sønn Trones; senior hadde attpåtil vært på rekognoseringstur og funnet et greit vadested hvor vi tørrskodd kunne krysse Nessanelva lenger nordvest i Nessandalen! Utrolig hyggelig gjort, veldig takknemlige for denne gesten og for turtips! Etter det hyggelige møtet med Trones-karene kjørte vi videre 4-5 km innover Nessandalen på høyre side av Nessaelva på delvis snø/islagt vei til et næringsbygg hvor det var slutt på videre brøyting. Strålende sol og hard snø i starten hvor vi fortsatt 6-700 meter langs høyre side av elven som var åpen, til sideelv som kom inn fra øst. Her hadde vi fått råd om å holde til høyre 20-30 meter forbi en betongdemningskonstruksjon under bygging og her fant vi helt som senior Trones hadde beskrevet en intakt snøbro hvor vi krysset sideelven. Videre oppover fortsatt på høyre side av elven ytterligere ca en halvkilometer til kryssing på ikke veldig solid ny snøbro til venstre siden av Grønlielven, som vi fulgte lenge i tilnærmet nordlig retning. Solen hadde tatt i de sørøstvendte hellingene og snøen hadde myknet opp, men likevel ganske lettgått.

På høyre (vestre) side av elvedalen kom stadig rygger og sidedaler til syne, og vi lurte etter hvert på når tid det var riktig å svinge av i mer vestlig retning. Det ble til at vi fulgte Grønlielvens forløp helt opp til det flatet ut ved utløpet til Nedre Grønlitjønna. Terrenget var i det hele tatt vanskelig å orientere i; dertil kom at det i alle fall på min GPS kom opp samiske navn på vann og topper, noe som kompliserte orienteringen ytterligere.
Etter velfortjent matpakke på snøbar rabb like før Nedre Grønlitjønna svingte vi fra nordnordøstlig til mer nordvestlig retning langs det som i etterkant viste seg å være Grønnlitjønnin men som vi mente kunne være småtjern sørøst for Nilsfinntjønnin, som vi hadde blitt anbefalt å gå over. Med "fasiten" (les: GPS-spor) i hende i retrospekt skulle vi nok ha svingt mot venstre på høyde med/mot vann 669 og videre herfra direkte mot Nilsfinntjønnin, noe vi nok hadde spart flere kilometer på.
Etter et par kilometer langs Grønlitjønnin over en rygg hvoretter vi måtte renne ned mer enn hundre høydemeter i en vid gryte/dalsøkk med flere vann; de indre Nilsfinntjønnin. Videre bratte formasjoner både til venstre og ikke minst rett fram, det så minst bratt ut til høyre forbi Nilsfinntjønnin, men også her noe komplekst terreng med bratte skrenter, fonner og småbratte slukter som måtte forseres, dog uten de store vansker men med merkbart innhugg på tidsskjemaet . Videre sammenhengende stigning opp til nytt platå vest for Nilsfinntjønnin, hvor vi etter å ha inntatt en liten matbit bl.a. passerte en svær vindblåst gryte.
Vel oppe på dette nye platået kunne vi så endelig se toppmassivet hvor dagens nå etter hvert forjettede mål lå, men først måtte vi igjen ned rundt hundre høydemeter.
Været hadde vært strålende frem til nå med en lett bris, men nå trakk noen skyer inn fra nordvest; dog ikke mer enn at en fortsatt kontrastskapende slørsol var godt synlig. Et par seige kilometer til før vi endelig kunne stake oss de siste meterne opp til varden på Nonsfjellet.
På tross av tilskyingen fortsatt brukbar utsikt; i nordvestlig retning kneiste stolte Heilhornet og i østlig retning var også i dag Heimdalshaugen et markert landemerke. En knaus 10-15 meter nordøst for varden så ut til å ligge ørlite høyere enn punktet hvor varden var plassert.
Vi var ikke lenge på toppen; det var lang tilbake til bilen, og slett ikke bare nedrenn! Uansett tildels morsom nedkjøring, og bedre enn fryktet ned til Nilsfinntjønnen; her hadde det ligget avsolt da vi gikk opp og det var tendens til påfrysning; men altså slett ikke ille på nedfarten! Like før krysning av de to Nilsfinntjønnin ble siste brødskiven inntatt på en knaus. På den lange oppstigningen etter krysningen av Nilsfinntjønnin klarnet det opp igjen, og omgivelsene ble straks triveligere. Både ettermiddagsol i ryggen og godt muskelarbeide i oppstigningene fikk også varmen tilbake i kroppen etter en litt kulsig matpause.
Grei slak nedkjøring og staking langs Grønlitjønnin idet solen forsvant før den siste nedkjøringen på til dels ganske skarpt føre omtrent hvor vi hadde gått opp ned i retning Nessandalen. På grensen til gjennomslag siste stykket, men vi kom oss helskinnet ned; også over de to snøbroene, som fortsatt holdt; såvidt det var.
På tross av en smule omvei, var dette en fantastisk tur i et vilt og uberørt terreng, og med nær optimale snø -og værforhold! Tusen takk til Knut Sverre for ypperlig turfølge, denne turen vil stå lenge i minnet!