Drømmetur til Hestkjøltoppen i Lierne (23.04.2022)  

Det var lite nøling å spore da jeg etter påsketider kontaktet Knut Sverre for turfølge til nordlige del av Trøndelag nest siste helgen i april, særlig ettersom langtidsvarselet kunne love strålende vær ut helgen. Fredagen satte vi oss på et Widerøefly og kunne i finværet bivåne kjente landemerker oppover vestlandskysten fra vår plass på venstre side i flyet. Fra Værnes 3 timer i bil til Lierne og romslig velutstyrt hytte på Brattvoll i Holand. Hyggelig og informativ prat med hytteutleier Gunn Totland. Neste dag, i strålende vær; drøy halvtimes kjøring til Sørli, hvor vi kunne kjøre opp til Estilrønningen Vinterparkering hvor det allerede stod noen biler parkert. Kr 50,- i parkering på Vipps.

På hard lettgått snø/scooterspor først en drøy kilometer langs Estilsetervegen før vi dreide av fra denne til venstre og fulgte scooterspor 4-5 km videre til Vestgårdseteren. Hyggelig prat med et par damer som syntes å kose seg på seteren, bl.a. om ruten videre. De kunne fortelle at to personer hadde gått mot Hestkjøltoppen kl 08 samme morgen. Vi klarte da også for en stor del å følge de svake skisporene i den fortsatt harde snøen, hele tiden mot Hestkjølmassivet som langsomt kom nærmere og ruvet mer og mer i nordhorisonten.
En kjølig opptil frisk bris fra nordøst, og like før vi begynte på den i starten slake oppstigningen mot Hestkjølen tok vi en velfortjent matbit i le for vinden på sørvestsiden av en snøbar kvartærgeologisk løsmasseformasjon (muligvis en rogenmorene som Lierne Nasjonalpark skal være kjent for, dog uten at jeg har sjekket dette nærmere)
Like etter matpausen startet oppstigningen mot selve Hestkjølmassivet, og kort tid etter så vi to skiløpere som kjørte siksak nedover., og de stanset for en kort hyggelig prat. Det var sønn og far; sistnevnte for første gang på Hestkjøltoppen, hvis spor vi hadde fulgt mer eller mindre fra Vestgårdseteren. Etter råd fra dem unngikk vi å holdt for høyt oppe i vestflanken av Hestkjølaksla som de hadde gjort; her hadde snøen vært veldig hard med tendens til sviktende feste

Et stykke lenger oppe ble vi forbigått av en kvinne trukket av tre hunder et par hundre meter vest for oss, hun svingte slik vi også hadde tenkt oppover i retning bandet mellom Hestkjølaksla og Hestkjøltoppens sørøstrygg. Noe bratt; og hardt, opp her ettersom solen ennå ikke hadde fått tak, og på grensen til at festet holdt med kortfeller
Fra bandet greit i nå delvis slushet snø opp sørøstryggen til Hestkjøltoppen. Like før toppen traff vi damen som hadde passert oss; hun hadde trolig en mer utfordrende nedfart foran seg med tre hunder trekkende foran, enn hvordan oppturen hadde vært.
Oppe på toppen var vinden atskillig svakere enn den hadde vært lenger nede på de langstrakte flatene, og det opplevdes slett ikke kaldt selv med lett bekledning. For oss begge en storslått uhindret utsikt til en for en del ukjent fjellheim, men noen kjente landemerker dro vi kjensel på. Vi bevilget oss ganske god tid på toppen i det fantastiske været, og fortsettelsen skulle ikke bli noe dårligere!
Nedkjøringen ble nemlig aldeles utsøkt; mens vi hadde dradd fordel av stort sett hard og lettgått snø på vei oppover, hadde solen nå myknet øverste snølaget og det var bare en ren nytelse å sette utfor. I stedet for å følge oppsporet til bandet mellom Hestkjøltoppen og Hestkjølaksla kjørte vi enkelt ned i bassenget mellom de tre Hestkjøltoppene og kunne bare kose oss videre nedover den etter hvert slakere sørflanken av massivet. Nede på flatene mot Vestgårdseteren stedvis tendens til råtten snø, men med trykk på hælene de mest utsatte stedene unngikk vi både gjennomslag og fall. Ny matpause på tvertforløpende bjørkestamme rett sør for Vestgårdseteren før de siste kilometrene ned til parkeringen, forøvrig med flere oppovermeter enn vi kunne huske fra oppturen, men fast og fin og forutsigbar snøkvalitet i scootersporene og siste stykket på Estilstervegen.
Særdeles fornøyde med en ny og gjev kommunetopp og en fantastisk turdag kjørte vi tilbake til hytten og senere utsøkt middag med reinsdyrfilet++ på Lierne Gjestegård. Tusen tak til Knut Sverre for nok en minneverdig tur, dette kunne ikke bli annet enn terningkast seks!!