Nord for - og på Hestdalshøgdene (16.04.2022)

Spennende med postkorona. Særlig når dagens tur kan forlenges kraftig og en ikke veit hvordan form og luftveier vil slå ut.
Parkering rett ved bommen, der det er veldig god plass. Å kjøre videre til Sjellomparkeringa ville gi få meter pr betalt krone, så herfra blei det et kvarter ekstra skibæring. Rådyra har inntatt innmarksbeite.

Bæring fortsatt oppover vegen mot Sjellom, da det virker mest effektivt, på grus og hard snø. Ved Sjellom - kryssing av elvefar/juv, etter studier av fiendeforestilling i norsk beitebruk.
Motbakken som følger er lang og ensformig. Hogde 1542 er første begivenhet. Herfra er det flekkvist avblåst og sikk-sakk blir nødvendig. En betydelig reinflokk har kryssa sporet mitt (eller motsatt, de var her først). Og vel oppe på Gjuvkampen, rett etter oppbrudd fra varden, er flokken der. Avstanden er et par hundre meter. Jeg går lenger øst enn tenkt, men til tross for at jeg fjerner meg, setter de til slutt på sprang.
Etter ei kort nedkjøring, er det motbakkedags igjen. Igjen er terrenget begivenhetsfritt, og jeg holder meg i gang med estimering av antall skiflytt mellom gitt punkt og toppen.
Fra Tverrfjellet blir nord-Jotunheimen mer interessant, og vestlandsdronningene Tverrådalskyrkja og Lodalskåpa kommer til sin rett.
Grjothøe er enda en ettertrakta pluss 1900. Litt lengre til topps enn en ser for seg.
Feller av! Til tross for en del stein, var det kongelig ned i dalen mot Hestdalshøgde. Så opp flanken der vi sto rett opp og ned hele veien i 1994 - første repetisjon denne dagen. Og Hestdalshøgde var verdt det - utsikt mot Sunnmørsalpene, Tafjordfjella, Reinheimen, Dovre, Nord-Jotunheimen, Hurrungane, Indre Sogn, Jostedalsbreen i silhuett samt Nordfjords stoltheter.

Men nå blåser det litt mer, og det er skikkelig sårt i koronatruten. Den virkelig lange turen over mot Gjelhøe må vike for en tur-retur ut på Austre. Grunnen til at det blir retur er nedkjøringa fra hovedtoppen, som jeg gir mye for å oppleve igjen.
Austre - hårfint sjølstendig, men virkelig en av de høgeste toppene i Norge jeg hadde til overs. Jeg tar det med ro nå, med sårhet i brystet og en forutgående treningstime på 14 dager. Retur hovedtoppen, og endelig den lange utforkjøringa på forutsigbare og gode kjøreforhold.
Gjennomslag under 900 m o h, stavtrøbbel, skogskjøring nesten til det absurde med tanke på at litt snø faktisk er nødvendig, skibæring, og middag på Skeid kro med god margin til stengetid.