Nautgardstinden
Vi hadde lenge vært klare for en tur i skoletida så nå skjedde det endelig: Vi startet ikke veldig tidlig, så det ble helt sjukt varmt i starten. Vi måtte av med litt klær etter ca. 700 meter med gåing på beina. Jeg måtte ta på meg shorts og t-skjorte. Pappa tok på seg en t-skjorte, mens Eirik hadde ikke tatt med seg noen lette klær. Da vi begynte å gå lit på ski fikk jeg ganske fort hosteanfall og hang ikke helt med, men etter en matbit og litt drikke fungerte kroppen sånn den skulle. Den ene staven jeg fikk til jul løsnet håndtaket på og jeg måtte gå uten hele turen. Når vi kom frem til der vi skulle spise lunsj ble det fort kaldt så vi tok på oss litt mere klær. Pausen var ikke veldig lang siden Pappa klarte ikke å sitte der noe lenger. Bakken opp til den første toppen skulle bli den lengste og tyngste for min del. Jeg angret ganske mye på at jeg ikke tok korte feller istedenfor korte feller som jeg hadde under skiene mine. Det satt ikke i det heletatt så jeg gikk på armene så si hele veien opp til Austre Nautgardstinden. Da vi alle hadde kommet opp var det bare å få på seg mer klær og kjøre ned til skaret mellom Austre Nautgardstinden og Nautgardstinden. Vi tok av oss skia å satte de på sekken opp til Nautgardstinden siden det var glatt der og litt is i spora. Da vi kom opp, hadde de andre i klassen min akkurat blitt ferdig på skolen. Jeg har aldri sett så lite snø som det var på Nautgardstinden noen gang før. Da vi var på vei ned til Nautgardsoksle så gikk vi på beina helt til det flatet ut pga. lite snø. Da vi kom opp, måtte vi ha i oss litt mat og vi var fort klare til å kjøre videre. Vi måtte av med skia ganske fort og gikk ganske langt på beina i bare steinrøys langs med Nautgardstinden. Da vi fikk på oss skia igjen var det bare å kjøre ned etter Pappa. Å kjøre med fjellski er noe av det mest ustabile som jeg vet om, men man kommer seg ned. Da vi passerte der vi spiste lunsj så sto det en stor flokk med reinsdyr der som begynte å gå mot oss så vi måtte bare kjøer videre. Vi fulgte en bekkedal nesten helt ned til vegen. Da vi kom ned i skogen var snøen helt råtten og ingen av oss klarte å kjøre ned over. Vi måtte gå et stykke på beina langs veien, men det gikk fortere enn å kjøre i skogen i all snøen så det var bedre.
User comments