Det ukjente rando-paradiset (16.04.2022)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
Start point | Brusestølen (994m) |
---|---|
Characteristic | Randonnée/Telemark |
Duration | 3h 43min |
Distance | 18.1km |
Vertical meters | 1,277m |
GPS |
Ascents | Rjupeskareggen (1,551m) | 16.04.2022 |
---|---|---|
Volldalsnosi (1,506m) | 16.04.2022 |
Etter turen jeg og Natasha hadde til Øvre Salen dagen i forveien, fikk jeg blod på tann og måtte utforske noen flere topper jeg hadde fått øye på her. Snøforholdene var prima om dagen, så det var bare å “smi mens jernet var varmt”.
Jeg parkerte på kjettingplassen langs E16 ved Brusestølen. I dag var det heldigvis plass til meg helt ytterst. Spente på skiene og fulgte samme rute som dagen i forveien, altså oppover i lien sør for Smeddalen.
I dag var det varmere. Ikke et vindpust. Svetten silte, og jeg så frem til å komme litt opp i høyden. Jeg gikk nå inn i Gravfannbotnen og opp partiet til Kviesjøen. Dette partiet skulle jeg kjøre ned et par ganger. Det hadde jeg bestemt meg for. Her får man noen flotte svinger.
Som eneste person, krysset jeg Kviesjøen. Det var jomfruelig landskap. Ikke et spor i snøen, ikke et menneske. I vestenden av vannet, krysset jeg et scooterspor og fulgte den sørlige ryggen opp til Rjupeskareggen.På vei opp, så jeg etter steder å kjøre ned, og jeg fant den perfekte linjen. Rett sør ned til Øvre Monsetjørn. Her var det jevn, fin og trygg kjøring. Det passet ypperlig, i og med at jeg også hadde tenkt meg opp på Volldalsnosi. På toppen av Rjupeskareggen røsket jeg av fellene og tok litt kaffe og sjokolade. Flott utsikt mot Raudbergsnuten og Berdalseken, Suletind og Sulefjellet.
Jeg satte utfor på sørsiden. For en drøm. Her var det bare å gi bon pinne. Gleden måtte ut i form av høye rop. Da jeg var i bunnen, tok jeg på fellene og gikk rett opp igjen. Dette partiet måtte jeg ta en gang til. Gikk helt opp til toppen av Rjupeskareggen igjen. Så bar det utfor på nytt og jeg tegnet nye avlange halvsirkler. Tenk at jeg hadde dette rando-paradiset helt for meg selv.
Nede igjen ved Øvre Monsetjørn var det på med fellene før jeg fortsatte opp nordryggen til Volldalsnosi. Her var det ganske hardt og avblåst. På toppen fikk jeg flott utsikt ned Volldalen. Jeg kjørte nå ned på østsiden. Her var det de samme drømmeforholdene. “Earn your turns” tenkte jeg da jeg snudde meg for å se på sporene mine. Her nede gikk scootersporet som jeg tidligere hadde krysset. Fulgte dette opp igjen til Kviesjøen. Deretter inn på mine egne spor tilbake over vannet.
Tok av fellene i østenden og gav gass ned til Gravfannbotnen. Herregud så herlig. På igjen med fellene og rett opp igjen. Denne gangen trøkket jeg til enda mer og nådde en toppfart på 73 km/t. Helt på grensen uten hjelm, men jeg klarte ikke å dy meg.
Staket nå ut av dalen og fortsatte nedover lien sør for Smeddalen, hvor jeg også fikk en flott nedkjøring på tampen av dagen. Avslutningsvis en kort stakeøkt over sørenden av Nedre Smeddalsvatnet tilbake til bilen. For en dag. Denne lever jeg lenge på. Føles helt feil å skulle markedsføre dette området nå. Kanskje kryr det av folk her neste år. Det er uansett hyggelig å kunne bidra med tips til god og trygg skikjøring for andre også.
User comments