Til Auskjeret i Sykkylven (16.04.2022)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det var min datter og noen venner av henne som hadde tenkt seg på topptur denne dagen, og så var jeg heldig å få være med. Valget falt på Auskjeret i Sykkylvsfjella fordi det var meldt stor skredfare, og "normalruta" opp på Auskjeret har såpass slakk stigning at det likevel skulle være nokså trygt. Min datters venner var først noe skeptiske til å ha meg med, men hun beroliget dem med at jeg bare var en gammel mann med tunge ski, og da fikk jeg være med. Vi kjørte gjennom Sykkylven og Straumgjerdet, tok veien mot Fjellsetra, og kjørte helt inn til nordøstre ende av Nysetervatnet, og parkerte på en svær parkeringsplass som er opparbeidet akkurat der det tar av en vei mot Orreneset og Fausa.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi spendte på oss skia, og begynte å gå. Traséen er ganske slak i starten (bilde #1), men blir brattere etter en drøy kilometer. Herfra var det få skispor som gikk rett oppover fjellsida; de fleste "oppover-spora" krysset frem og tilbake på tvers av fjellsida, mens "nedover-spora" stort sett løp som nette små sinuskurver nedover. Etterhvert som vi kom opp i høyden, ble utsikten mer og mer formidabel. Et av de første fjella jeg gjenkjente på andre sida av Storfjorden var Lauparen [1434 m.o.h.], men etterhvert kom også Kvitnykjen og en hel rekke andre kjente topper tilsyne (bilde #5).

© Atle Solholm

På toppen av Auskjeret tok vi oss en velfortjent hvil, og fikk i oss maten vi hadde med. Det ble også tid til en prat med noen lokalt kjente, som kunne fortelle en del om fjella i sør og i vest, hvor jeg selv ikke er så godt kjent enda. Deretter var det av med feller, og bindingene over i kjøremodus, før vi satte av sted ned den samme fjellsida som vi var kommet opp. Føret var fint denne dagen. Det var riktig nok ikke snakk om puddersnø, men sola steikte, og hadde tinet det øverste snølaget tilstrekkelig til at vi fikk fin sludge å kjøre i.

© Atle Solholm

© Atle Solholm