Vardegga, Rundemanen og to Blåmaner (23.10.2012)
Written by knutsverre (Knut S. Andersen)
| Start point | Haukeland Sykehus (50m) |
|---|---|
| Endpoint | Samme (50m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 6h 19min |
| Distance | 20.0km |
| Vertical meters | 1,093m |
| GPS |
|
| Ascents | Vardegga (637m) | 23.10.2012 13:35 |
|---|---|---|
| Rundemanen (568m) | 23.10.2012 15:05 | |
| Blåmanen Vest (552m) | 23.10.2012 15:40 | |
| Blåmanen Øst (554m) | 23.10.2012 16:00 | |
| Søre Midtfjellet (450m) | 23.10.2012 16:35 | |
| Visits of other PBEs | Grensestein i Borgaskaret (530m) | 23.10.2012 |
| Borgeskarhytten (ruin) (448m) | 23.10.2012 | |
| Hardbakka (ruin) (220m) | 23.10.2012 | |
| Heimtun (310m) | 23.10.2012 | |
| Norrønavarden (586m) | 23.10.2012 | |
| Fjellhytten (448m) | 23.10.2012 16:35 |
RUNDTUR PÅ BYFJELLENE
Start kl 1010. Ruten fremgår av GPS tracket. Fulgte den vanlige turveien innover langs Svartediket der det som vanlig var mye folk og bikkjer i alle aldre og størrelser med høyst forskjellig turambisjonsnivå! Ved NØ-enden av Svartediket tok jeg av mot høyre og fulgte den flott anlagte kulturstien (Bogstien) oppover i granskogen til murene etter det nedlagte gårdsbruket på Hardbakka der de store murene fortsatt står. Fortsatte så østover og oppover til over tregrensen på tydelig sti som etterhvert imidlertid ble mindre god. Den gamle Postveien fra Bergen til Borgo i Arna gikk angivelig langs denne ruten. Veien er nevnt i sagalitteraturen allerede i 1206, og eksisterte som hovedvei og postrute helt til ut i 1780-årene (Kilde: Postvegane i Hordaland. Johannes Gjerdåker/Eide Forlag 1997, side 25). Jeg hadde trodd at denne veien/ruten hadde vært i bedre forfatning. Nå er det bare en ganske så alminnelig og tildels dårlig sti som går over endel bratte og glatte småskrenter og sva oppover på NNV siden av Hardbakkedalen. Litt merkelig at dette skulle være den beste traséen for en så mye brukt postveg! Men dette er ikke bare min erfaring. Hanne Sophie Greve omtaler postveien i en artikkel på sidene 66-68 i Bergensernes Fjellverden I (1986). Hun referer til en beskrivelse fra 1779 hvor postveien benevnes som en "besværlig Fodstie, i særdeleshed over Borgeskaret".
Borgeskarhytten lå på en liten flate øverst i Hardbakkedalen i stidelet mot Langelivatnet og Borgaskaret. Hytten er nevnt i Bergensernes Fjellverden II side 169. Det vites ikke når, men hytten ble muligens bygget av to brødre Eide. Det som står igjen er grunnmursrester og kanten på en voll foran hytten. Stedet ligger i nær relasjon til den gamle Postveien gjennom Borgaskaret, og det kan også ha vært et hvilested og skjenkested (?) for folk på vei gjennom Borgaskaret.
Kjell51 (Kjell Øijorden) har funnet en avisartikkel fra 29.9.1938 der det beskrives et "kjemperas" etter sprengningen av en fjellknaus på nordsiden, øverst i Borgaskaret. Sannsynligvis ødela dette raset den gamle ferdselsveien gjennom Borgaskaret. Den lille hytten i Borgerskaret vises nederst til venstre på bildet i artikkelen. I en annen artikkel i Bergens Tidende fra samme dag nevnes denne hytten: "Den lille røde hytten, nr, 26, som Berge hadde vært litt redd for stod like fin og hel, 50-60 meter nedenfor"
Her er det et stidele hvor det mot høyre går 150 hm bratt opp østover til Borgaskaret mens stien mot venstre fører opp til Langelivatnet.
Jeg fortsatte opp mot høyre til Borgaskaret. Min turkamerat Helge Titland hadde gjort meg oppmerksom på en spesiell stein som skulle finnes der oppe i Borgaskaret. Jeg fant ganske riktig steinen som er flat og firkantet ca 70 cm høy og 60 cm bred. Steinen er hengt opp på en bolt som er slått inn i fjellet på sørvestsiden av skaret, ca 530 moh. GPS 6701173 302304.
Vel hjemme igjen fant jeg et utklipp av en artikkel i Bergens Tidende fra 16. juli 2002 der Dag Sletten gir en meget interessant redegjørelse for historien bak Grensesteinen i Borgaskaret. Steinen, som er utydelig merket med romertall XXXIII (33), ble satt opp mellom 1837 og 1900, og markerte grensen for gamle Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915. Steinen har altså ingenting med postveien å gjøre.
Omsider oppe i Borgaskaret fortsatte jeg nordover til det høyeste punktet langs varderekken - Vardegga. Mye folk ute på tur denne grå og vindstille dagen uten regn. En liten km NV for Vardegga 637 fikk jeg øye på en ensom varde ca.100 m lenger vest på kanten ned mot Langelivatnet. Dette viste seg å være et krigsminnesmerke med minneplakett over 12 bergensere som falt for sitt land under siste krig 1940-1945. Flott utsikt vestover Bergensdalen. Det var god sti videre nordover tilbake til varderekken. Stien går så bratt ned vel 100 hm til eidet mellom Tarlebøvatnet og Øvre Jordalvatnet. Etter en liten matpause der fortsatte turen rundt øvre del av Jordalsskaret og opp på Rundemanen. Turstien fra Tarlebøvatnet er nå helt ferdig og meget pent restaurert med fine steinheller på kantene av veien og steinsatte grøfter og småbroer. Flott tiltak!
Etter en snartur bort til masten, som ligger på det høyeste punktet på Rundemanen, gikk turen videre sørover mot Blåmanen, først til Blåmanen Vest med de to vardene og så langs gammel, dårlig vedlikeholdt turvei østover mot øst-toppen der jeg ikke hadde vært tidligere.
 |
 |
 |
 |
Blåmanen Øst
er faktisk den høyeste av de to toppene på Blåmanen, men mye mindre kjent og besøkt enn vest-toppen der det er finere utsikt. Toppen ligger bare ca 200 m fra turveien. Jeg fant ikke sti på veien oppover, men et lite sti-tråkk NV for der jeg gikk opp. En liten steinvarde på GPS 6701596 299992 markerer topp-punktet. Fortsatte på god sti til Søre Midtfjellet og Fjellhytten og videre bratt ned til Søre Kamvei og tilbake til bilen. Fin tur, men etappen fra Svartediket til Borgaskaret var mer anstrengende enn forventet!
User comments