Vågsfjellet, Sørtinden, Dalsfjellet (11.04.2022)

Written by Henriksen (Henrik Foss)

Start point	Salen P-plass (13m)
Endpoint	Salen P-plass (13m)
Characteristic	Alpine trip
Duration	5h 24min
Distance	13.1km
Vertical meters	1,530m
GPS

Ascents	Vågsfjellet (948m)	11.04.2022 13:24
	Sørtinden (867m)	11.04.2022 14:45
	Dalsfjellet (910m)	11.04.2022 15:44
Visits of other PBEs	Salen p-plass (15m)	11.04.2022 10:18

Til skulderen sør for Sørtinden

Har sett på denne en god stund og ventet tålmodig på at snøforholdene skulle bli akseptable. Etter en sen start med svigerfamilie fra Danmark på besøk så ble bilen parkert utenfor klubbhuset rett utenfor Skutvik.
Etter det siste snøfallet var veien opp her igjen snødekt. Fint driv innover og videre opp mot sadelpunkt mellom Sørtinden og Salen. Noe gjennomslag, men ikke verdens verste føre.

Fra sadelpunktet siktet jeg meg direkte nordover opp sørflanken opp mot Sørtinden. Denne har svært høy soleksponering og blir til dels snøfri relativt tidlig. Først mot en enorm blokk, type hus-enorm, for å videre runde denne og vinne høyde. Til min store overraskelse så var det rødmerkinger her. Dessverre er denne ruten merket på fast fjell og enorme blokker som ikke forsvinner med det første. Uansett; det var overraskende at denne ruta opp mot Sørtinden var merket! Mye snø, type knehøyde store deler av veien. Forlot den rødmerkede stien etter hvert og begynte å tenke sikkerhet mot punktskred i rennene. Fremfor å følge en åpenbar renne, ble løsningen en noe brattere og gjengrodd ryggformasjon. Snøen her var total råtten så isøksa fikk lite hold og det var til tider nytteløst å få gode beintak. Kom meg etter hvert opp, men innså at dette var ingen god rute på hjemveien. Da måtte nok en av rennene fulle av snø benyttes.
Oppover flanken vant man fort høyde. Flott utsikt over Salen, Lundøya og havet. Varmen var god, men en kald vind kjølte ned. Tok en pause for å fylle på med litt næring og for å nyte denne fantastiske dagen.

Etter en stund, ca 2 timer fra start, ankom jeg ryggen sør for Sørtinden, ca på 750 moh. Denne er nemlig omgåelsen fra Sørtinden og mot Vågstinden, grunnet nordryggen er 1-2 rappeller eller klatring ad grad 3 andre veien.
Herfra var planen følgende:

- Avstikker til Vågstinden.
- Avstikker til Dalsfjellet via Sørtind.

Vurdere muligheten for retur derav alternativ:

1) Retur via Sørtinden og ned sørflanken.
2) Retur via bolleformasjonen mellom Dalstfjellet og Sørtinden.

Bestemte meg for å starte med Vågstinden først for å ha mulighet til begge alternativene ovenfor. Og for å ikke være for sent ute ift solvarme på de bratte snøfeltene under Sørtinden.

Vågsfjellet

Fra ryggen sør for Sørtinden fant jeg et fint utgangspunkt for en enkel og grei nedstigning. Innså imidlertid relativt fort at her var det beinhardt og isete. Tok derfor på meg stegjernene og fortsatte nedover. Ønsket ikke å oppholde meg for lenge i denne bollen, men komme seg til ueksponert terreng. Holdt meg langt til høyre mot sørøst. Vurderte flankene i bollen som svært stabile. Steinformasjoner som stakk opp av snøen, ingen skavler eller tegn til tidligere skavlbrudd, og mindre snømengder generelt. Nå ventet omgåelsen rett under Sørtinden. Om sommeren er nok omgåelsen videre veldig grei med gresshyller og stein. Nå var det mye snø og is, og helt nødvendig med stegjern og isøks. Bort til sadelen mellom Sørtinden og Vågsfjellet var det ca 150 meter.

Begynte å sparke trinn og flittig øksebruk, anslo bratthetsgraden til 40-45 grader. Kom 10 meter bortover før snøen endret karakter over til is grunnet et eldre slushskred som hadde rensket mye av snøen vekk og komprimert resterende snø. Snudde en gang her og var veldig usikker om dette var verdt det. Bestemte meg for å prøve en gang til, men snu om følelsen av usikkerhet bredde seg enda mer. Ønsket heller ikke være i denne flanken for lenge grunnet soleksponeringen og faren for slushskred. Hadde studert flanken over og kunne ikke se noen snøflanker her eller at fjellet var spesielt løst. Ingen løsstein i snøen lengre ned heller.
Kjørte på og fant god snø til beintak. Øksen varierte mellom snøteknikk og med økseteknikk til is. De siste 20 meterne ble omgått ved å krabbe under noen steinformasjoner oppe i en vindformasjon i snøen. Det var deilig å endelig ankomme trygg grunn igjen. Ryggen videre mot Vågsfjellet så veldig greit ut, snødekt og flott!

Det første stykke var det store skavlformasjoner på nordsiden, men fint å gå. Mye is så stegjern var helt nødvendig. Ikke så mye å nevne oppover her, men ruten ble vekselsvis på høyre, venstre og midt på eggen. Skavlene vekslet mellom nord og sørsiden.
Holdt meg unna flankene i nord selvom det var fristene å gå opp her. Men denne var kun vindpåvirket og var sannsynligvis fortsatt lagdelt.
Ca på 830 meter var det et stort sva men ingen håndtak. Frontagger var helt nødvendig her!
Videre opp til toppen var det stort sett vandring i flott landskap, men du verden så langt opp det føltes ... Store skavler mot sør.
Varden var fin, men overraskende liten. Utsikten derimot var helt magisk. Virkelig flotte greier. Spiste litt her oppe, 2 timer og 50 siden start.

Returen ble samme vei. Bortsett fra enkelte steder ble sporet fulgt slavisk. Ned svaet ble det baklengs gange. Flott utsikt hele veien, spesielt Nordlandsfjellet tok seg svært godt ut med havet og fargekontrastene.
I omgåelsen under Sørtinden var snøen blitt mye bløtere, stor forskjell! Så var svært rask og effektiv over her og opp bollen, før var tilbake på skulderen sør for Sørtinden. Valgte å beholde stegjernene på, nå skulle Sørtinden bestiges.

Dalsfjellet og Sørtinden

Ryggen opp mot Sørtinden var stort sett bred og grei, ved unntak av et punkt som var smalt og utsatt grunnet snøformasjonen som vinden hadde pisket opp. Det var dyp snø og kjipe 150 høydemeter dette her. Men varden var flott, gikk bare videre. Ser i ettertid at høydekurvene og nålsetting ikke helt stemmer med virkeligheten. Videre fra Sørtinden så ryggen flott ut! Spesielt sekundærtoppen, Sørtinden NV (Pr nå ikke opprettet grunnet at dette ikke er mulig uten å kontakte admin), var spiss og flott. Herfra 200 meter tilbake før jeg begynte å dra meg ned i siden. Stort snøfelt så det var svært energibesparende med flotte kulisser rundt omkring. Om sommeren er det nok fint mulig å klyve seg ned direkte. Men jeg hadde på stegjern og gadd ikke surre med av og på.
Fra sadelpunkt mellom Dalsfjellet og Sørtinden var det nesten ikke snø og fjellet hadde en voldsom avrundet og brun karakteristikk. Jeg bestemte meg for å ta av stegjernene og fortsette uten for her var det masse morsom klyving om man fulgte eggen slavisk. Om man heller ønsker det så kan man fint holde flanken bortover for å unngå klyvingen.
Dessverre stoppet flyten svært fort da et stort snøfelt blokkerte veien. Med 5 cm myk snø oppå knallhard is måtte stegjernene på igjen. Dette tok mye tid, da jeg også måtte frem med leathermannen for å fikse et punkt på stegjernet som ikke var helt på stell. Begynner å bli godt brukte de jernene her nå... får ta med et av de andre parene neste gang!
Flanken gikk fint og videre ble høyde vunnet ved å følge bollen rundt. Et kort parti var svært bratt, spesielt siste stykket opp mot toppeggen, anslått ca 45-50 grader på snø.

Fra toppeggen kom det et par vertikale opptak med snø. Godt med solid øks og stegjern. Man kan nok omgå opptakene ved å dra seg rundt på nordsiden, da det er flatere her. Videre til toppen var det greit. Toppen var flott, men det var et tydelig værskifte noen mil lengre nordøst. Nå gjensto kun veien hjem og tilbake til bilen.

Returen

Bestemte meg for å følge bollen ned. Snøen var svært stabil så dette var en fin utmarsj fremfor å gå opp og tilbake via Sørtinden. Samtidig skulle dette straffe seg senere. Ned bollen gikk det uansett greit men fikk et par advarsler på hva som ventet - dype gjennomslag i skritthøyde. Ned renna mot dalen var det gjennomslag på gjennomslag og råtten dyp snø. Her var jeg lei, så jævlig lei. Tok mye tid.
Nede i dalen var snøen knedyp og mye myr og vann under snøen. Blytungt hele veien opp til krysset hvor jeg tok av mot Sørtinden tidligere på dagen. Stien her er heller ikke merket så den ble ikke fulgt og til min overraskelse hadde ingen gått her tidligere heller ...
Kom meg til slutt opp og kunne følge den gode stien ned mot bilen. Gikk unna her.
Godt å være ferdig

For en flott dag! En supertur på mange måter, men tror denne er enda finere med joggesko på tørt føre!