Fløyåsen & Tempelturen m/flere - Siljan (30.03.2022)

Snøbyger dagen i forveien hadde vært kraftigere her nedover i kommunene Larvik og Siljan enn hjemme i Lier, hvor det var helt bart. Da jeg svingte av ved Kvelde og kjørte nordvestover på Svartangveien (Fv 3046) ble det etter hvert snøføre og glatt i skyggepartier. Jeg kjørte pent på den svingete og smale veien, og parkerte til slutt på plassen for Moholt jernverk. Her var det også skyggefullt, med en helt snødekt parkeringsplass.

© Nils Haugene

Det var sol fra blå himmel i dag, men natta hadde vært kald. Der sola ikke fikk tak lå det et lite dryss med nysnø, men ellers var denne smeltet eller i ferd med å bli borte. Vinterlig og kjølig på parkeringen da jeg gjorde meg klar for tur, men jeg prøvde å kle meg lett allikevel. For jeg skulle straks ut i sola, og motbakkene lå foran meg.

Turens første mål var avstikkeren oppom Høgås (172). Opp dit kunne jeg for det meste følge grusvei. Denne veien var bar i starten, men straks jeg kom på østsiden av Fløyåsen var det mindre sol, og her lå det igjen noe gammel snø også.

Høgås er veldig bratt på de fleste kanter, men så kanskje lettest ut fra nord/nordvest. Også her måtte jeg opp et temmelig bratt parti, som ble unødvendig bratt da jeg gikk oppover siden jeg gikk litt for mye rett på. Under nedstigningen tok jeg en ekstra sving mot vest i det bratteste, og der var det noe lettere. Faktisk et lite tråkk jeg kunne følge rundt en skrent der.

På dagens første topp skinte sola, og det ble med et vårlig etter den mer vinterlige nordsiden av åsen. Litt utsikt var det også.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Et av dagens primære mål var Fløyåsen (205), og på veien dit gikk jeg via Prestegårdsåsene (188) etter besøket på Høgås (172).

Gampedalen var grei å gå i, for her gikk det en gammel traktorvei/sti i den store granskogen. Etter en kort og bratt kneik nord for dalen var det litt opp og ned vestover til høyeste punkt på Prestegårdsåsene.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra Prestegårdsåsene delvis skled jeg ned en bratt skråning med noen trær, og havnet i et lite hogstfelt i øverste del av Asbjørnsdal. Derfra inn i et uryddig dalsøkk med svære steiner, og noen kvister og stokker. Litt uveisomt akkurat der, men det ble lettere å ta seg fram etter at jeg hadde gått opp et skar og var på vei sørover mot Fløyåsen.

Mye skog oppå Fløyåsen (205), som hadde null utsikt fra toppunktet. En svær gran vokste på toppen, og det var også her pyntet med et lite melisdryss i skyggen.

© Nils Haugene

Vestsiden av Fløyåsen har et felt på ca 150 meters høyde som er veldig bratt. Her siktet jeg inn mot to steder å gå ned, og valgte den bratteste av disse to. Overraskende nok var det en liten sti på skrå nedover her som gjorde nedstigningen lettere enn forventet. Men det hadde gått helt greit uten stien også. Mange trær å støtte seg på her.

Nede i dalsøkket mellom Strekås og Fløyåsen lå det en del nedblåste grantrær, men jeg fant en grei rute gjennom disse. Noe gjørmete og vått langs den lille bekken her også.

Stor og mørk granskog opp mot Strekås, men på selve toppen og over et stort område mot vest og nord var det hogd, så fra Strekås var det god utsikt. Ja faktisk ble dette dagens topp med best utsyn. Her hadde jeg en liten pause med drikke og en Kvikk Lunsj.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

De neste toppene på programmet lå på sørsiden av Svartangveien (Fv 3046). Dermed måtte jeg et stykke ned etter besøket på Strekås (171).

Fra dalsøkket mellom Strekås og Fløyåsen fulgte jeg først en bekkedal nedover hvor det lå flere svære, falne trestammer:

© Nils Haugene

Lengre nede ble det hakket brattere, men her var det en sti bortover i skråningen som jeg fulgte et stykke. Snart var jeg nede på en grusvei, og fra denne veien skulle det i følge kartet være en sti bort til elva som renner ut av Lakssjø. Stien så jeg lite til, men jeg nådde snart elva. Der var det heldigvis en bru, som kartet antydet:

© Nils Haugene

Fra brua fulgte jeg sti opp til fylkesveien, så over denne og noen meter på en gårdsvei. Jeg ville ikke gå for nærme gården, og gikk da i stedet en sving over noen jorder og bort til en traktorvei som ledet opp mot skaret sør for Søndre Strekås (122). Fra skaret tok jeg en avstikker oppom Søndre Strekås. Denne toppen var ikke veldig spennende, men mye kratt og buskas ved toppunktet. Så meget kort stopp her, og samme vei tilbake til skaret sør/sørøst for toppen.

Videre vandret jeg på grusvei opp mot gården Moholt. Derfra opp bakken på en liten sti i traséen til noen strømledninger. Snart svingte jeg mot sør og mer i retning Moholtrisa (203). Videre mot denne toppen kunne jeg først følge traktorvei og sti en stykke, men øverst ble det gåing i delvis tett skog.

På toppunktet av Moholtrisa vokste det en ekstremt tett klynge med grantrær, men utenfor denne treklynga var det allikevel gløtt av utsikt mot øst og sørøst. Jeg så blant annet over mot Tempelturen (218), som var neste turmål.

© Nils Haugene

Siste bakken ned i Langedal, øst for Moholtrisa, var småbratt og temmelig uryddig med en del kvist og kvast. I tillegg lå det igjen noe snø nedi dalbunnen. Jeg kavet meg gjennom tjukk granskog for å komme bort til en sti som i følge kartet skulle gå bort mot sørsiden av Tempelturen (218). I starten var denne stien ganske så gjengrodd, men ble etter hvert mer åpen og lettgått jo lengre sørøst jeg kom.

Jeg dreide til slutt nordover og opp mot toppen av Tempelturen. Først i noe tråkk og svake stier, men siste biten mot toppen gikk jeg bare i terrenget.

Fra toppunktet på Tempelturen (218) var det bare gløtt av utsikt. Men den er nok noe besøkt, da toppen var en av "10-topper'n 2021" i Siljan. I tillegg kom det opp en sti fra sør, men denne er ikke inntegnet på kartet.

© Nils Haugene

Videre mot dagens siste topp, Olas ås (179), gikk jeg for det meste i terrenget. Av og til dukket det opp stier, men disse kunne jeg sjelden følge så langt. Enten gikk de på tvers av min retning, eller så bare forsvant de. Nærmere Olas ås derimot, fra laveste skaret og opp ryggen mot denne toppen, var det en liten sti som gikk i min retning.

© Nils Haugene

På Olas ås (179) sto jeg kun 300 meter fra bilen i luftlinje, men for å unngå noen stupbratte skrenter i nordsiden av åsen måtte jeg først gå ned mot vest fra toppen. Deretter nedover i stor granskog til Moholt jernverk, hvor jeg hadde en liten stopp. Derfra var det ikke lange biten på sti ned til bilen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene