Härjehogna, og det Øst-Engerdalske ellevehundremeterskikt. (19.02.2022)

Written by ersystopo (Erlend Råheim) GSM

Map
Ascents Svarthammaren (1,142m) 19.02.2022
Østerhogna (1,185m) 19.02.2022
Øvre Hundskampen (1,131m) 19.02.2022

Endelig vær til en fjelltur. Og Härjehogna med omliggende 1100-meterskikt hadde frista lenge. Da det ikke blei 1000 på topp PF Norge nr 100 før nyttår, var det av en viss prioritet å få gjort en slik nå.
Gradvis kaldere på den lange anmarsjen med Tindeekspressen, og det var ikke noen annen råd enn å ta en ekstra ladestopp på Elverum. Tosifra antall blå og snø/isdekke viste seg da også å bidra til årsverste forbruk nordover fra Trysil.
Hensetting og start ved bånn av den inaktive alpinbakken i Engerdal Østfjell. Opp hyttefelt, så i fritt terreng, kryssende preppa løyper. God framdrift på grunn av at nysnøen var godt pakka i det øvre skiktet. Godværet fra turen oppover var nå erstatta av snøbyge, så kompasskurs mot dagens første topp måtte til. Utstyret var breidski, med nybruktkjøpte Scarpa Alien som dagens spenningsmoment på den sida. De var geniale. Men fasit i etterkant var at det nok, forutsatt ekstrem forsiktighet på det første topplatået, var en langrennskitur.
Øvre Hundskampen bød som nevnt på lumsk, snødekt, spiss stein, og første behov for fysisk reparasjon av fell, i sitt 6. bruksår, var et faktum. Men i dag fikk strimlene bare prøve å klamre seg fast mens turen pågikk.

Kort over til Svarthammaren, med den sedvanlige, trolske utsikta mot Sølene og Femundsmarka. Svitjod begynte også å gjøre seg gjeldende, i sin skogsviddeflathet. Ok, Städjan ...
Herfra var det faktisk ganske fin utforkjøring ned på skiløypa - pudder og lite stein.
I løypa blei det fra starten skøyting på breidski (sjølsagt uten å rasere de klassiske løypene) , så en periode der blåvoks var beste alternativ, før jeg ikke orka flere glipptak og gikk for feller de siste drøye hundre høydemetrene til det forjettede mål. Som venta, stort rundskue, med store kaker og klædeiser i snødekt rød sandstein mot vest, Trysilfjellet mot horisonten, så noe hvitt godt inn i Sverige - Sälens dvergfjell? Så endelause skogsvidder mot Botniska Viken og Femundsmark. Grensegata mot vår fredelige nabo var litt av et syn herfra. Fredelige grenser vekker ettertanke i disse dager.

Toppen var, som forventa, vansira av antifrilufstliv fra svensk side. Scooterpakket hadde vist grensa og vår mer kvalifiserte lovgiving en viss respekt - det skal de ha.

Uspennende utfor til skiløypa. Nå valgte jeg den vestre varianten tilbake, uvitende om den kom til å danne rundløype slik at jeg kom samme vei tilbake uten å krysse. Det gjorde den. Nå inntraff mye tråere forhold, så jeg fant meg sjøl gående i pingvintempo med feller der jeg holdt 16-17 km/t i staking ved tilsvarende helling på veg sørover. Endelig møttes løypene, og via den vindblåste passhøgda mellom dagens to første topper gikk det etter hvert ned til litt vanskelig orienterbart nærløypenett mot hyttefeltet. Derfor blei det heller ikke noen pudderorgie i ubesudla alpinbakke.
Uendelige Trysil - Sør-Østerdalstrakter tilbake til ny lading på Bast. En har valgt det sjøl, og denne gangen var det ikke tvil om at det var verdt det.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.