Berbytårnet m/flere - Halden (11.02.2022)

Berbytårnet hadde i snart 5 år vært den eneste ubestegne toppen på lista over 100-PF-topper i Østfold. Denne fredagen var det sol fra skyfri himmel her i sørøst, og med forhåpninger om barmark sør i Østfold, passet det fint å fullføre Østfold-lista (igjen).

Etter en del mils kjøring fra jobb i Oslo, parkerte jeg på en plass som var skiltet Berby Herregård, ved krysset hvor innkjøringen til Berby er. Og her nede, langt sør i Østfold, var det helt bart og ikke en snøflekk å se. Men det var kjøligere i dag sammenlignet med dagene i forveien. Litt under null på skyggefulle steder, og noen grader over der sola fikk tak.

© Nils Haugene

Fra parkeringen var det veldig greit å nå Berbytårnet (211). Først grusvei langs Berbyelva, så på traktorvei og senere sti oppover lia mot Berby-Langvann. På grusveien var det stedvis speilblank is, ellers fint å gå. Like før vannet skrådde stien opp noen litt brattere berg. Fram mot Berbytårnet ble stien vanskeligere å se, men terrenget her er lett å gå i med åpen skog og mye svaberg. Jeg stakk først bortom Vestfjella (210), som bare er litt lavere enn Berbytårnet. Disse to toppene er adskilt av et lite skar.

Den lave sola skinte mellom trærne på Berbytårnet (211), som ikke hadde mye utsikt å by på. Jeg hivde i meg en appelsin og litt drikke, og ruslet snart ned til grusveien ved Berbyelva igjen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Istedenfor å gå samme vei helt tilbake til bilen, fortsatte jeg nordover på grusveien til en bru. Der gikk jeg over elva for å kunne ta med et par koller ved gården Berby på returen. Da fikk jeg samtidig en rundtur, som er mye mer spennende enn å gå samme vei.

Opp mot Torgalsås (107) gikk jeg hovedsakelig i sporene etter skogsmaskiner. Siste biten mot toppen var det en liten sti. På toppunktet her sto det en høy mast, og noen meter sørøst for masta var det fin utsikt over Berby og videre sørover dalen. Denne toppen var absolutt turens høydepunkt.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Jeg stakk også oppom Nøtås (76) innen jeg ruslet over et jorde og bort til den asfalterte fylkesveien. På Nøtås var det også mange spor etter villsvin som hadde romstert i jorda, og de så veldig ferske ut noen av de. Lite utsikt på denne kollen som var bratt mot sør, men det var en fin rute ned ved å gå i svinger. Det var dessuten en liten sti der jeg gikk ned fra Nøtås, og det virket som noen dyr nylig hadde gått der. Muligens var det sporene etter villsvin ...

Sola hadde gått ned og det begynte å skumre da jeg nådde bilen. Nå gjensto drøyt 15 mil med bilkjøring innen jeg var hjemme i Lier, og den kjøreturen kunne tidlig ha endt i et uhell... For i halvmørket på fylkesvei 220 løp plutselig to rådyr over veien. Jeg hogg i bremsen det jeg kunne og unngikk heldigvis sammenstøt, men det bakerste rådyret var nok ikke mye mer enn en meter fra fronten på bilen. Takk og pris er denne veien ganske svingete, så farten blir deretter. Jeg lå allerede godt under fartsgrensen da disse fine dyrene dukket opp.

Litt rart å være så langt sør i Østfold uten å svippe over grensa for å Harry-handle, men det får bli en annen gang.