Rysy (09.10.2012)  

Da jeg spontanbestilte Polentur for noen uker siden via Ryanair, hadde jeg ikke noe voldsomt konkrete mål med turen, men for å få meg et alibi ble nasjonstoppen i Polen, Rysy, definert som turens mål.

Jeg visste veldig lite om hvordan turen var på forhånd, annet enn at det skulle gå en merket sti opp hit og at det ikke skulle være overvettes vanskelig.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Jeg ankom Krakow sent mandag kveld, fikk utlevert leiebilen. Fikk en liten overraskelse da agenten forteller at bilen ikke har noen alarm om man tar ut nøkkelen med lysene på. Trodde ikke slike biler fantes jeg, men her er det altså fullt fokus som gjelder.

Kjører ut fra flyplassen. Går veldig lett å finne veien. Like etter påkjørsel på motorveien passerer jeg to alvorlige trafikkulykker. Tenker ikke mer over det der og da, men leser senere på nettet at Polen er landet i Europa med verst trafikkstatistikk.
Etter litt motorvei blir det mye 70 og etter hvert veldig svingete sørover. De drøye 10 milene tar mellom halvannen og to timer.

Ankommer Zakopane. Finner raskt ut at Googlemapsutskriftene i sort/hvitt er nesten ubrukelige, i tillegg er skilting og belysning av disse et kapittel for seg i Polen. Nesten umulig å se og lese særlig mange skilt. Kommer meg på riktig vei gjennom byen og ut på andre siden, men finner ikke hotellet. Alt er bare mørkt. Kjører frem og tilbake. Ikke sjans. Slår på mobilen. Ingen dekning. På. Av. På. Kun nødanrop. Kjører litt. Av, på. Ingen dekning. Av, på, kun nødanrop. Kjører litt mer. Alt er mørkt og dødt. Begynner nesten å bli litt engstelig. Omsider dekning. Ringer hotellet, og da viser det seg at jeg står rett utenfor. Det var ikke lett å se i mørket. Ikke mye utebelysning her nei.

Neste dag er det innkjøp som gjelder, handler på en polsk Remabutikk, som ikke ligner stort på opphavet i Norge. Minner mer om en gammeldags landhandel, men varene er nå likevel rimeligere enn hos norske Rema da :)

Kjører så i retning Lysana Polana og utgangspunktet for turer til Morskie Oko. Vil i grunnen bare sjekke ut litt siden jeg egentlig føler jeg er for sent ute. 9 km anmarsj inn til starten for en tur som polakkene oppgir til snaut 7 timer, og med en god del nysnø nå i tillegg. Men alltid greit med litt rekognosering.

Polana Palenica - Morskie Oko

Betaler 20 Zloty for dagsparkering på den store parkeringen her og så ytterligere 4 Zloty ved inngangen til nasjonalparken. Drøssevis av folk her i det fine været. Jeg setter straks tempo oppover asfaltveien og drar godt i fra. Morskie Oko nås på ca. 1 time og 15 minutter. Går straks videre da jeg øyner en mulighet for å bli ferdig med målet i dag til tross for sen start.

© Morten Helgesen

Morskie Oko - Rysy

Morskie Oko er en kjent turistattraksjon i polske Tatrafjell. Ved utløpet et klassisk østeuropeisk fjellchalet, langs bredden tettvokst granskog og innerst alpine fjellvegger som reiser seg 1000 meter over det grønne fjelltjernet som for lenge lenge siden ble gravd ut av en bre. Vakkert i dag med nysnø overalt og blå himmel. Snøfokk over ryggene vitner imidlertid om mye vind i høyden.
Går drøyt 15 minutter langs vannet, tar så av mot Rysy. Flott steintrapp, men fryktelig glatt med is på i dag. En snau halvtime senere er jeg opp ved det innerste tjernet, Czarny Staw pod Rysami. Fortsetter litt til på stien før jeg tar en pause på lunt sted i sola.
98% av alle vandrerne snudde nede ved chaleetet. Ytterligere 1,5% snur ved denne sjøen, mens noen få har gått videre.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Opp fjellsiden

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Etter en kjapp pause bærer det videre. Stien går elegant gjennom steinura langs vannet før den forserer fjellsiden i bakkant. Fokksnø dekker fort til sporene fra andre, men det går likevel greit å følge stien. Et stykke oppe i bakken tar jeg igjen en polakk. Som mange andre polakker kan han ikke engelsk, men når polsk likevel ikke funker kan han litt engelsk allikevel. Han har vært på toppen to ganger før sier han, men bare i regn.
Jeg drar snart i fra og når etter hvert et kjettingparti.
Pga. sva og is går jeg litt til siden for kjettingen. Viedere følger jeg tydelige fotspor oppover. Stusser litt på at det tydelige merkene er borte, men trøster meg med at sporene kanskje går kun litt til siden for den egentlige stien.
Nesten oppe på toppeggen møter jeg et sakteryggende par. Det går ikke lenger sier de på dårlig engelsk. Finner fort ut de er tyske og de innser de (vi) har gått feil og skylder på spor som var der før dem.
Jeg vil likevel klyve opp på eggen å ta en titt. Herlig utsikt her oppe. Klyver meg ned igjen, passerer tyskerne som synes jeg er noe uforsiktig der de klorer seg fast i berget.

Forsøk nummer to

På vei ned møter jeg min polske venn. Jeg sier dette er feil og spør ham hvor toppen er. Han smiler og sier: "I follow you, I don't know. Maybe there?" sier han og peker i noe som i alle fall er gal retning. "But you've been her two times before", sier jeg. Han smiler og husker på skuldrene.
Mange tapte høydemeter dette her. Jeg skynder meg ned mot kjettingpassasjen. Tar opp kartet og ser kjapt at stien gjør en hard dreining mot høyre der vi fortsatte oppover. Mens jeg gjør dette, skjer den klassiske generaltabben: Et plutselig vindkast kommer og feier vottene mine ned Rysys flanker. Herfra blir det votteløst.
Jeg finner igjen merkingen og må fortsette uten noen spor denne gangen. Virker som om alle som har vært her i dag har gått feil.
Videre går ruta opp en forholdsvis enkel rygg, men med snøen og isen som er her her i dag forsyner jeg meg rått av kjettingene som ligger fremme. Siste biten før toppen er det et par lett utsatte passasjer, før jeg endelig er oppe.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Rysy og Rysy true summit

Her er det spor fra den andre siden. Det går nemlig ei merket rute opp fra Slovakia også. I alle fall noen som har funnet veien derfra i dag.
Ser raskt at nabotoppen er noen meter høyere. Ingen spor dit. Folk er vel ikke så nøye med slikt. Nasjonstoppen i Polen er vel det som teller. Dessuten er den umerket og svakt luftig. Jeg skynder meg bort dit. Knapt noe skar mellom disse, noe som gir nasjonstoppen en pf på så lite som kanskje 5 meter.

© Morten Helgesen

Retur og angst

Returen ned kjettingpartiet går sakte og forsiktig. Fingrene er iskalde nå, men ikke noe hastverklastverk her oppe helt alene. Så litt nedi bakken slår lynet ned. Faen! Lyset på bilen. Slo jeg av det? Neppe! I stedet for å ta pausen jeg burde tatt, øker jeg farten. Stopper ikke før jeg kommer et stykke nedenfor chaleet'et. Der står siste hestekjerra igjen og venter på å ta dagens siste tur ned. Jeg hopper gladelig på. Hvert minutt teller.
Nede ved parkeringen løper jeg bort til bilen, men ikke sjans.
Det er kaldt og det mørkner. Spør et par etter startkabler, men de bare smiler og rister på hodet. Nødnummeret til bilutleieselskapet neste. Ender opp med at de rekvirerer en taxi fra Zakopane (som jeg må betale selvsagt) for å bringe startkabler. Da hjelper det lite at det i mellomtiden dukker opp en bamse, som riktignok ikke kan engelsk, men som skjønner problemet.
Det løser seg alt til slutt, men blir en litt senere og lengre kveld enn planlagt siden det tar nesten en time ekstra før jeg kommer meg avgårde. Glemmer å spise i alt stresset og legger meg nesten med en gang jeg er fremme på hotellet.
Kommer neppe til å glemme å slå av lyset mer i løpet av turen.

Men bortsett fra det, en veldig fin tur.

Sikkert flott å traversere fra Rysy mot Gerlach på sommerføre, men da må man jo ha fører siden de er litt sære på det i Slovakia.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Flere bilder

Kart med inntegnet rute fra Morskie Oko på polsk side

©

GPS

Start date	09.10.2012 10:54 (UTC+01:00 DST)
End date	09.10.2012 18:43 (UTC+01:00 DST)
Total Time	7h 49min
Moving Time	6h 49min
Stopped Time	0h 59min
Overall Average	3.6km/h
Moving Average	4.1km/h
Distance	28.0km
Vertical meters	2,016m