Etter å ha kjørt forbi og sett toppen på kartet mange ganger falt dagens turvalg på Varden i Sør-Odal. Når den i tillegg sto på to av samlerlistene mine, og kjøring hjemmefra var under 30 min, var det greit. Mine trofaste turvenner Alma og Mille var med (to gamle Jack Russell damer på 10 og 12 år)
Parkerte ved den første parkeringen ved Brattknippe og tok en prat med bonden som dreiv og dro frem tømmer. Spaserte så videre opp til Vardelihytta. Her var det ferske bilspor og jeg kunne ha kjørt opp til hytta, men var uansett fint og lettgått å gå i slak motbakke i nydelig vær.
Like etter hytta begynte stigningen opp til toppen (godt skiltet), til tider meget bratt, og pulsen ble raskt høy. Ble overrasket over at jeg var førstemann i dag, da jeg hadde ventet godt opptråkket sti. Det var dog lite snø og en god del is, så piggsko på beina viste seg som et godt valg.
Kun 700 meters gange fra hytta, så et drøyt kvarter senere var jeg på toppen, eller nesten i hvert fall. Litt historie om Varden fikk jeg også fra informasjonstavla litt før en varde. Det var satt ut en benk, og der koste jeg meg med skolebrød og kald drikke og noen gulrotbiter til hundene, som merkelig nok var mer interessert i skolebrødet mitt...
Like etter på kom en kar opp som hadde gått fra Korsmo og vi tok en liten hyggelig prat.
Det gikk raskt ned igjen, men da jeg passerte hytta og tittet på sporingen på telefonen, så jeg til min overraskelse at selve toppunktet lå nesten 100 meter lenger bortenfor benken og varden der jeg hadde stoppet. Jeg fortsatte videre på veien til bilen, men jeg kunne jo ikke registrere en topp jeg ikke hadde vært helt oppå. Så da kjørte jeg veien opp til hytta, satte igjen hundene, som var litt sårbeint etter is og skare, i bilen og satte i hurtig gange til toppen en gang til. God trening var motivasjonen. 12-13 min senere var jeg på toppen, og denne gangen helt bort til punktet som er merket på PB. Fornøyd luntet jeg ned igjen, men neste gang sjekker jeg nok kartet litt bedre...
User comments