På Goaldet og Lepsøya (15.01.2022)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

For bare en knapp måned siden, åpna bruene mellom Skjelten og Lepsøya (bilde #2), slik at man nå kan kjøre fergefritt over til Lepsøya, og min eldste sønn foreslo derfor at vi i løpet av vinteren kunne benytte anledningen til å gå noen fjellturer på Nordøyane. Vi hadde begge vært på Lepsøyfjellet, eller Goaldet [490 m.o.h.] tidligere, men nå hadde han lyst til å gå stien som går fjørelangs rundt på utsida av Lepsøya, dvs. hele veien rundt fra Hellevika til Rønstad. [For tidligere tur, hvor jeg sammen med min kone og vår eldste datter gikk opp fra Hellevika opp på Goaldet, se her: Til Goaldet på Lepsøya med kone og datter]

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi parkerte ved Sanitetshuset (Lyngstadveien 38). For å komme dit, kjører man Lepsøyveien opp til Joker-butikken, hvor man tar av og følger Lyngstadveien mot foten av fjellet, og der ligger Sanitetshuset. Fra parkeringsplassen ved Sanitetshuset, fulgte vi en traktorvei oppover fjellsida (bilde #1). Etter ikke så lenge tok traktorveien slutt, og vi fortsatt turen langsetter en sti. Høyere oppe var det så litt frost i bakken, og rim i lyngen; og dessuten litt snø i stien her og der, men ikke så mye at det noe sted hadde vært noen fordel med brodder eller truger.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Traséen opp fra Kjerstad går i en bue langs fjellsida, slik at man til å begynne med går vestover, men etterhvert likevel ankommer Goaldet først fra sør, og helt mot slutten fra sørøst (se kart med GPS-tracking). Turen er derfor ikke fullt så bratt som den ville vært dersom stien hadde gått rett oppover fjellsida, men man vinner likevel ganske raskt mange høydemeter når man følger denne standard-ruta; og snart hadde vi fin utsikt sørover mot Vigra og Valderøya og Godøya.

© Atle Solholm

Sist jeg var på Goaldet, besøkte jeg ikke hytta som ligger like innunder toppen, for på den turen ville det ha vært en liten omveg for oss. Nå passerte vi imidlertid hytta like før vi ankom toppen, så da falt det naturlig å stikke hodet inn døra. Denne hytta er bygget av Lepsøy Idrettslag med hjelp fra frivillige. Der er installert en vedovn for oppvarming i hytta, og et aldri så lite solcelle-anlegg for belysning; så her kan man søke ly for vær og vind på en uværsdag, eller man kan sette seg inn der mens man spiser nistematen sin, og eventuelt nyter en kopp varm kakao. (Men har man ønske om å benytte seg av vedovnen, kan det være lurt å ha med en 3-4 gubber ved hjemmefra, for det er dårlig med skog og muligheter for hogst så høyt oppe...).

© Atle Solholm

Fra Goaldet fulgte vi stien nordvestover mot Storhaugen [289 m.o.h.]. Dette er den samme stien som jeg og kona og datteren fulgte opp på Goaldet da vi besøkte Lepsøya i oktober 2019, bortsett fra at vi nå ikke tok ned mot Hellevika når vi kom ned på Rønstadheia, men fortsatte i retning nordvest, ut på Storhaugen. Herfra var det fabelaktig utsikt utover havet (bilde #11), og vi kunne blant annet se helt ut på Storholmen, hvor min morfar jobbet som fyrvokter en gang i tiden.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi fortsatte vestover fra Storhaugen, i håp om å få enda litt bedre utsikt; og vi kom oss da også utpå et slags utsiktspunkt, men herifra så vi også at fjellsidene så såpass bratte ut, at det var vanskelig å si om det ville være mulig for oss å klatre ned eller ikke. Vi gikk i stedet et lite stykke oppover mot Storhaugen igjen, og fant så en sti som tok av mot venstre, og som vi fulgte nordover i retning Hellevika og Hellevikhornet [250 m.o.h.]. I et slags dalføre mellom Hellevikhornet og Storhaugen fant vi så en sti som gikk vestover, og ned til en knaus som kalles Hestedalsnakken [92 m.o.h.]. Stien ned dit var faktisk merket med små røde stikker i bakken, og disse var ganske greie å følge.

© Atle Solholm

Fra Hestedalsnakken gikk vi ned til fjæra, hvor vi fant stine som går rundt øya, like fra Hellevika, og helt fram til Rønstad. Denne fulgte vi rundt neset, og videre sørøstover, i retning Rønstad. Stien nede i fjæra var stort sett grei å følge, men innimellom forsvant den for oss, og var ikke lenger synlig; og da var det å begynne å leite etter neste røde merking, som stort sett var en rund flekk maling på en (forhåpentligvis) godt synlig stein.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Turen rundt utsida av Lepsøya var imidlertid helt grei å gå. Den er noe monoton og langdryg, vil noen synes, men landskapet var igrunnen vakkert, og turen var ikke på noen måte sånn veldig tung, sånn som for eksempel utsida av Godøya kan være. Vi gikk og gikk, og jeg begynte etterhvert å bli sulten. Ved Stølsvika kunne vi se opp til Rønstadhelleren, ei svær grotte som havet har gravd ut oppe i fjellsida (bilde #15); og jeg mintes et gammelt sagn jeg hørte da jeg var guttunge, om en sau som forvillet seg inn i Skjonghelleren på Valderøya, og etter mange dager kom ut igjen fra Rønstadhelleren på Lepsøya. Når man i voksen alder vet litt om hvordan slike grotter graves ut, er det jo opplagt at det neppe er noen forbindelse mellom de to grottene. Da jeg var barn, var imidlertid sterkeste indisiet på at historien ikke var sann; snarere det at den alltid ble fortalt omtrent slik man ville fortelle en røverhistorie... Like etter Stølsvika kom vi til Rønstad, og derfra fulgte vi bare bilveien tilbake til bilen vi hadde stående ved Sanitetshuset.

© Atle Solholm

© Atle Solholm