Storm over Sør-Norge medførte ambisjonskrymping utover morran. Tindeekspressen blei derfor satt i retning Odal - Stangeovergangen i stedet for mot fjern Finnskog, der sjansen for turstopp på grunn av vindfall over vegen, gitt noen mil med mindre trafikkert fylkes- sådan, ville være stor.
Observasjon av veger i området Sjøenden gjorde også at jeg konkluderte at kombinasjonen av Skjesæterberg og noen fine topper øst for Harasjøen ville gi mye skibæring. Så, oarkering ved søndre avkjørsel til Harasjøen og inn på tursti. Utstyret var det gamle alpine turutstyret fra rett etter tusenårskiftet, et valg motivert av antatt marginale snøforhold.
Etter ganske kort gange med lite framdrift pr tidsenhet, kryssa stien den ubrøyta skogsbilvegen som går til topps. Her hadde en eller annen kjørt opp med ATV. Det vekker alltid en viss interesse hva ærendet for slikt antifriluftsliv kan være, og her hadde det åpenbart vært råning til så nær toppunktet som mulig. Spor tyda ikke på inntreden og legitimt ærend i bua under signaltårnet ved toppen.
Nesten utsiktsfritt i ung-/middelaldrende skau. Udramatisk ned, der det som kunne vært morsom kjøring blei en øvelse på ikke-styrbare ski i gjennomslag med skare og dermed overflatemotstand. Det er på tide å ta fram vanlige fjellski snart til slike turer, men det er i dette tilfellet etterpåklokskap.
Enda en lite minneverdig topptur liksomvinteren 2022. Foruten observasjon av at vindmøllerotorene i Nord-Odal sto dønn stille (der det var montert sådanne i det hele tatt), var det mest interessante at Tindeekspressen bare brukte 40% av batterikapasiteten på 20 mil, uten forvarming, ved rett over 0 grader og gitt heftig motvind på anmarsjen. Det kan bli bra når de mer givende turene kan starte.
User comments