Spookyvinteren 2022...
Returdag fra hytta og planer om et knippe topper i Bangfjellet. Søndre Fjellstølen - aldri vært der før, eller? Mulig det bobler opp noe fra tidlig barndom oppi her.
Så ut for å finne skiløyper. I dag - i anførselstegn .. Vind, avsmelting og - av alle steder her - fotgjengertråkk hadde gjort dette til arena for en lite minnerik skiopplevelse. Nær Øytjennet kom det opp et scooterspor som avhjalp situasjonen der det var litt nysnø og kornsnø å grafse i.
Styrte først mot Langehallfjellet, men ved kryssing av vegen ved Øytjennet, der en var overlatt til uspora terreng, datt framdrifta til 1,5 km/t. Så, vendereis etter en liten tur sørover det som på sommeren er kjøreveg (som nå var fottråkk-svinesti, skiløype eller ei), et stykke tilbake mot utgangspunktet og så opp ei slags luftlinje mot Bjødals-cordilleraen, uten å sjekke den dårlige kartkopien eller navi.
Etter en start ut av løypa nesten uten framdrift i gjennomslag, blei det mer preg av isskorpe etter hvert, med en viss bæreevne. Manglende research førte meg opp på et uproduktivt 1153-punkt med 20 meter ned til skaret. Men nå var vegen til toppen åpenbar, så etter noen minutter var det forblåst toppstemning med toppbok og de siste kveldssolstrålene.
Det var ikke til å unngå å legge merke til at det var fottråkka til topps. Da det heller ikke var snakk om noen som hadde tatt av seg skia det siste stykket, men maltraktert 'skiløype' helt fra utgangspunktet, måtte jeg innse at en hver skiframkomst i det som var igjen av preppesone kun ville føre til lange, spisse hjørnetenner og forstadiet til hjerteinfarkt. Så ved det første tjennet øst for toppen tok jeg konsekvensen av at løypa var dead end og at en på visse områder av livet lever i en fri verden; ut av løypa, ned på tjennet og etter hvert ut og inn av ymse turløperløyper fra det siste døgnet.
User comments