Nyttårsrakett til Holåtindene (01.01.2022)

Written by mariuskilli (Marius Killi) GSM

Duration 9h 04min
Distance 23.2km
Vertical meters 2,053m
GPS
Ascents Austre Holåtinden (2,043m) 01.01.2022
Midtre Holåtinden (2,047m) 01.01.2022
Vestre Holåtinden (2,039m) 01.01.2022
Vest for Austre Holåtinden (1,875m) 01.01.2022

Etter fjorårets storsuksess opp til Tverrådalskyrkja 1. nyttårsdag ønsket vi også i år å feire nyttår til fjells. Turen til Tverrådalskyrkja ble en magisk tur hvor vi kom over skydekket og alle topper over 1800 meter kunne skues fra toppen av kyrkja. I år ble det en mer karakterbyggende tur med mye vær men like minnerik.

Sota Sæter - Sottjønnbu

Parkerte bilen på Sota rundt 14:30 i -3 grader og regn. Etter å ha pakket sekken labbet vi opp lia mot Sottjønnbu. Etter mye snø de siste dagene ble det en meget tung affære. Turen kan betraktes som tidenes tyngste skitur. Det ble en real slitetur opp skogen i skikkelig klabbeføre, se bilde under.
Etter mye slit, banning og basking var vi endelig oppe ved Sotjønna. Det hadde blitt mørt og vi navigerte med GPS frem til hytta. Nøkkelen passet ikke i låsesylinderen og jeg tok opp telefonen og skulle ringe Sjåk almenning. Selvfølgelig ingen dekning. Etter å ha studert kartet ble det observert en hytte til 800 m lengre nord. Vi gikk dit og nøkkelen glei rundt i sylinderen. En stor lettelse.

På hytta var det også lagt igjen en ekte sigar. Siden det var nyttårsaften tok vi oss friheten til å ta denne. Takk til deg som la den igjen :)
Det ble derfor høy sigarføring resten av kvelden med kortspill, fyring og stjerneskudd før vi la oss i posen. Godt nyttår!

Klabbeføre opp lia.
Klabbeføre opp lia.
Skiltgjennkjenning ble ikke registrert på bommen inn til Sota
Skiltgjennkjenning ble ikke registrert på bommen inn til Sota
Godt nyttår!
Godt nyttår!

De tre trillingen - Holåtindane

Startet rundt klokken 07:00 med hodelykt og navigerte etter stjernehimmelen i retning Holåtindene. En magisk morgen hvor en flokk reinsdyr hadde trakket rundt hytta ila. natten. Sikkert ikke mange dager i januar det er folk her. Ettervært ble det lysere og lysere og himmelen rødere og rødere. Det skulle begynne å blåse mer fra klokken 11:00 og jeg trodde oppriktig at vi skulle være på toppen før uværet begynte. Avstanden var derimot lengre enn forventet og mye opp og ned som ikke er helt optimalt for randoneeski.
Oppe ved Ytre Gjeldhøi kunne vi se de tre bukkene av Holåtinder på rekke og rad. Fine hvitdekte topper. Vi gikk først til Østre Holåtinden hvor vi beholdt skia på nesten helt til toppen. På toppen var det en fantastisk skue over hele Jotunheimen. Spesielt Store Skagastølstind var flott å se på fra denne vinkelen. På toppen nærmet klokken seg 12:00 og vinden hadde for lengst begynt å tatt seg opp. Vi sjekket værmeldingen og det skulle blåse mer opp utover dagen. Selv om det var lite fristene å sette igjen to av toppene begynte klokken å bli mye og det skulle bli enda mer vind fra klokken 14:00. Vi ble enige om å ta turen bort til midtre for å sjekke forholda, det var jo tross alt på turen hjem. På Midtre bestemte vi oss for å sette igjen skia og bare kjøre på. Snøen var dyp, svært dyp, helt ned til skrittet. Det ble et skikkelig basketak de siste 100 høydemeterene hvor jeg til tider måtte krabbe for å komme fremover.

Da gjenstod det bare en topp. Nå var det gnist i øynene på Rosten som hadde fått tilbake troen på den siste toppen. Vi raste ned igjen til sekkene. Sporene som vi gikk opp hadde allerede blåst igjen. Nede ved sekkene hadde vi fortsatt et tidsvindu som kunne benyttes. Vi måtte derfor påregne en lang utmarsj i dårlig vær. Ragnhild hakka på en tæla smultring. Både energien og lysten til å ta den siste toppen var absolutt til stedet. Med halve smultringen i munnen satt vi snuten bort til Austre Holåtinden, dagens siste topp. Det siste stykket mot toppen hadde det blåst en stor skavl med snø. Det var heldigvis en kort stykke og mens Ragnhild stod på trygg avstand gikk jeg forsiktig opp. Fra der begynte uværet gradvis å ta seg opp og sikten ble dårligere og dårligere. Det var mye av og på med feller og en lang retur. Vi var godt forberedt med hodelykter, mobil, klokke og powerbank. Hadde aldri funnet vegen uten digitale hjelpemiddler.

Panormabilde av alle tre Holtåtinder
Panormabilde av alle tre Holtåtinder
Morgenstund har gull i munn.
Morgenstund har gull i munn.
Vandring på Holåbreen
Vandring på Holåbreen
Austre Holåtinden.
Austre Holåtinden.

Sottjønnbu til Sota Sæter

Vi ankom Sottjønnbu i skumringen, etter 9 timer på tur. Vi fyrte i ovnen og fikk hurtigtørka klær. Vi skrev i hytteboka og fikk også i oss turens første matbit (bortsett fra en smultring som Ragnhild hakka på mellom austre og midtre Holåtinden).
Det var også fristene å bli en natt til når vi hørte uværet som pågikk ute. Men uten dekning og mulighet til å gi beskjed kledde vi på oss og sette kursen mot Sota. Navigerte etter vind og snøvær. En perfekt sidevind som slo inn på venstre kinn skulle være riktig retning. Sjekka retningen et par ganger i frykt om av vindretningen hadde snudd. Enormt mye snø ned lia og morsom kjøring.
Fremme ved bilen hadde regnet iset fast og dørene frosset fast. Fikk til slutt opp bakluka og krøpet frem for å starte bilen. Bilen måtte derettes hakkes og ikke skrapes fri for is.

Takk for en fin og minnerik nyttårsfeiring i Sottjønnbu og Holåtindene. All honnør til Sjåk allmenning som har satt opp ei bu langt inni Breheimen.

Start date 01.01.2022 07:28
(UTC+01:00)
End date 01.01.2022 16:33
(UTC+01:00)
Total Time 9h 04min
Moving Time 5h 27min
Stopped Time 3h 37min
Overall Average 2.6km/h
Moving Average 4.3km/h
Distance 23.2km
Vertical meters 2,053m

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.