Trollatraversen (01.09.2019)

Planen var å klatre opp Skarfjell og følge ryggen videre bort til Store Trolla.
Etter overnatting i Innerdalshytta gikk vi rundt Storvatnet til det vi trodde var innsteget til klatringen. Vi klatret to taulengder i pil råttent fjell. Mange steinsprang og overraskende hard klatring. Etter to taulengder kom vi opp til en stor hylle, og fikk ikke dette til å harmonere med klatreføreren. Det gikk til slutt opp for oss at vi hadde klatret feil og vi stod nå på innsteget til klatringen. Veggen vi nettopp hadde klatret kunne forseres og var ikke en gang beskrevet som et alternativ.

Etter litt frem og tilbake ville Dan fortsette eventyret over Trollatraversen men da opp Snøskar og videre bortover ryggen. Sigurd ville derimot gi seg mens leken var god og heller klatre opp Innerdalstårnet. Vegard fikk valget hvem han ville være med. For min del var jeg åpen og optimistisk på begge alternativene. Lite viste jeg hva som ventet videre.

Vegard ble med Sigurd på Innerdalstårnet mens jeg og Dan trasket opp Snøskar.
Utfordringene stod i kø med fuktig mose og løst steingods bortover til Nordre Trolla. Da klokken ble 19:00 fant vi en fin overnattingsplass før Nordre Trolla hvor vi slo leir. Sov overraskende bra den natta selv med klatresele og sikring på. Her gjaldt det å være uthvilt og klar for utfordringene som ventet i morgen. Våknet klokken 07:00 av sludd på vindsekken. Vått og jævlig valgte vi å fortsette traversen. Det fristet lite å snu da vi egentlig trodde det verste partiet var over. Opp til Nordre Trolla var det isete og ekkelt. På toppen ser vi inn i veggen til Store Trolla. Skal vi opp der?

Vi bestemte vi oss for å traversere på venstre siden av hammeren. Elendelig valg. Fuktig mose og løs steinur. Dan ledet opp her mens jeg tenkte mamma mia. Vi fikk til slutt traversert tilbake til hammeren og fulgte den de siste meterene opp. Nå gjenstår det bare den siste hammeren. Her går vi rett på! Dan var litt sjelven etter utskeielsen i østsiden så jeg tenkte å gi det et forsøk selv med minimal med klatreerfaring. Sekken var uansett lett da vannet var drukket opp og maten fortært.

Den siste hammeren var egentlig turens høydepunkt. Fast og fint fjell med fine utfordringer, en ordentlig luftig og kvass egg. Opptakene blir avbrutt med små flate hyller på veien opp og her følte jeg kontroll og fikk motivasjonen og gnisten tilbake. Plutselig gjenstod det bare 10 meter til toppen hvor vi ble møtt av en loddrett hammer med et riss. Ingen traversering her, nå gunner vi rett på. Jeg tok av meg sekken og full av adrenalin fikk jeg prlvd ut "laid, back klatring for første gang. Plutselig stod vi på toppen av Store Trolla og kunne puste lettet ut.
Vegen ned og utmarsjen var lengre enn forventet. Var tilbake i Trondheim rundt klokken 03:00 og på jobb til klokken 07:00. Blåmandag.

Til ettertanke er dette langt fra en nybegynnertur og planleggingen kunne vært mye bedre.