Transportoppdrag til Lillestrøm. Paradoksalt gir den antitopografiske byen et bedre utgangspunkt for svimlende tinder enn utgangsdøra.
I dag, endelig, betyr dette Hadeland mellom Nordmarka og Sølvsberget. Antatt artig geologi, som jeg håper å huske å sette meg inn i etter turen. Litt snø, rett under null, tåke som ikke sprekker opp i løpet av turen. Opp vegen fra parkering markert på PB. Opp ved det andre massetaket, der det går en sti til topps som er merka, men som ikke framkommer på PB bakgrunnskart eller i mapant. Sklir forbi toppen; her går det jo bare nedover, tilbake for å fange toppen ved å stå to desimeter høgere enn jeg var da jeg fløy forbi. Greit å følge sti i stedet for å kutte mot vest, så jeg løper sørover, følger tursti mot vest, så mot nord og så mot vest igjen.
Etter hvert stanger jeg mot et sauegjerde som er helt annerledes enn det framkommer av kartprintet. Jeg følger det noe lenger mot sør, og så ser jeg det som må være en silhuett ved toppen. Til topps på Kjekshushaugen, vel vitende om jakthund i los rett ved, via brattheng med gjenvekst av gran og ekstremt uestetisk kneklyving.
Via en sørtopp, så bratt ned mot et gardsbruk hvor det dura fælt. Hadde ingen trang til å finne ut hva dette var, så skrått mot sørøst, driftsveg mot nord, kronglete gjennom et myr/tjernparti hvor jeg ikke fant den gode linja, og så turstier tilbake til parkering.
Et par 10-kroners gjærbakster på Roa, blodsukker, og det var tindeturen via Lillestrøm.
Benutzerkommentare